SAMFERDSEL

Gir større kommuner bedre tekniske tjenester?

For veier, vann og byggesaksbehandling i kommunene.

Bare én av fire ordførere mener kommunesammenslåing vil gi innbyggerne bedre tekniske tjenester.
Bare én av fire ordførere mener kommunesammenslåing vil gi innbyggerne bedre tekniske tjenester. Bilde: Foto: Truls Tunmo/Mari Gisvold Garathun/NTB Scanpix/Kjersti Magn
Roald RamsdalRoald RamsdalJournalist
8. sep. 2015 - 06:00
Vis mer

Bare én av fire ordførere mener kommunesammenslåing vil gi innbyggerne bedre tekniske tjenester.

40 prosent av ordførerne mener kommunesammenslåing i liten grad vil bidra til dette.

Det kommer frem i en fersk undersøkelse fra ingeniørorganisasjonen Nito. I samme undersøkelse kommer det frem at Her er ingeniørmangelen størst .

Les også: Disse kommunale tjenestene er folk mest – og minst – fornøyd med

Bedre tjenester, eller ikke?

NHO lanserte nylig sitt nye kommunekart med 77 kommuner. Også ingeniørorganisasjonen Nito mener Norge må få færre kommuner – for å sikre bedre fagmiljøer som gir bedre tjenester.

Men undersøkelsen viser at mange ordførere ikke støtter dette synet.

I de minste kommunene (under 3000 innbyggere) mener hele 59 prosent av ordførerne at kommunesammenslåing i liten grad vil gi innbyggerne bedre tjenester. I kommunene med mer enn 20.000 innbyggere, mener kun 28 prosent det samme.

Les også: Bjørvika synker

Dette sier motstanderne

I Aure kommune, med drøye 3500 innbyggere på Nordmøre, er de ikke helt ukjent med kommunesammenslåing. I 2006 ble naboen i vest, Tustna slått sammen med Aure til Aure kommune. Og nå må de i likhet med andre norske kommuner utrede ytterligere sammenslåingsplaner.

– På enkelte tekniske fagområder kan det nok være noe å hente på sammenslåing eller tettere samarbeid, sier ordfører Ingunn Oldervik Golmen (Sp) i Aure.

Nylig spurte Aure kommune 200 innbyggere om sammenslåing. 45 prosent svarte at de trodde byggesaksbehandling og tekniske tjenester ville bli bedre. 31 prosent svarte at de ville bli uendret. Samtidig svarte én av fem at de trodde kommunesammenslåing ville føre til dårligere tekniske tjenester.

Les også: Her er møkkasaken politikerne ikke vil røre i valgkampen

Krevende å slå sammen

Ordføreren forteller at få personer skal beherske mange fagområder innen tekniske tjenester, og at det kan være vanskelig å få nok spesialisering. Likevel er hun fornøyd og ingen ihuga tilhenger av sammenslåing.

– Jeg opplever at vi har et bra tilbud på tekniske tjenester, men vi kan alltid bli bedre. Vi har forholdsvis få personer å dele det på. De må bekle mange oppgaver, sier hun.

Ordføreren forteller at meningene om sammenslåing er delte.

– Jeg føler ikke at behovet for nye sammenslåinger for oss er overhengende. Vi har inngående kjennskap til hvor krevende slike prosesser er. Sammenslåingsprosesser tar mye energi, og jeg synes det er bedre at vi prøver å videreutvikle oss som den kommunen vi er, sier hun.

Les også: Vannet fosser ut av sprekker på Panamakanalens nye sluser

Ordførerene strides

Ordførerne i store og små kommuner er også uenige i hvorvidt størrelse på kommunen har noe å si for hvor godt tekniske oppgaver løses, viser Nito-undersøkelsen.

I de små kommunene (under 3000 innbyggere) mener også 53 prosent av ordførerne at størrelse på kommunen ikke betyr noen ting for om den klarer å ivareta ingeniørfaglige oppgaver. I kommuner over 20.000 innbyggere svarer ingen av ordførerne det samme.

Det er også flest ordførerne i Trøndelag og Nord-Norge som mener størrelse på kommunen ikke har noen sammenheng med at de ingeniørfaglige oppgavene kan ivaretas.

På landsbasis mener likevel to av tre ordførere at en kommune må ha en viss størrelse for å ivareta alle ingeniørfaglige oppgaver.

Les også: Denne skyskraperen er bygget opp av gamle containere

– Godt vannverk

Aure-ordføreren er selv på vei for å sjekke status på en kommunal vannledning på vei hjem og hun er opptatt av det som fungerer i kommunen.

–  Vi har for eksempel et godt utbygd kommunalt vannverk, sier hun.

Sp-politikeren legger til at kommunen har et omfattende samarbeid med nabokommunene. Sammen med Hemne kommune i øst har de felles brannmester og samarbeider om brannvern. Aure deltar også i et interkommunalt samarbeid om renovasjon.

Men kommunen melder også at det er få folk. På grunn av bemanningssituasjonen hadde kommunen i fjor ikke mulighet til å følge opp et betydelig antall ulovlighetssaker innen byggesak, ifølge kommunens årsrapport.

I Gjemnes betaler de 7144 kroner i vannavgift: I Gjemnes betaler de 7144 kroner i vannavgift, i Stavanger 1023. Her ser du hvorfor

Nito-president Trond Markussen mener flere små kommuner har utfordringer med små fagmiljøer for tekniske tjenester.
Nito-president Trond Markussen mener flere små kommuner har utfordringer med små fagmiljøer for tekniske tjenester.

Vil ha færre kommuner

Nito mener antallet kommuner må reduseres for at kommunene skal få bedre fagmiljøer.

– Det er viktig å understreke at det ikke er automatisk sammenheng mellom størrelse og kvalitet. Utfordringen for små kommuner kan være at fagmiljøene blir små, svært små, skriver Nito-president Trond Markussen i en kommentar.

Markussen nevner Røst kommune som eksempel, som har én ansatt ingeniør i kommunen. Den krevende arbeidshverdagen til kommuneingeniøren på øysamfunnet ble omtalt i siste utgave av Nito Refleks.

– Da blir det mange oppgaver som faller på denne ene ingeniøren. Det blir krevende å jobbe med forebygging, og planlegging, det meste av tiden går til 'brannslukking', forteller Markussen.

Les også: – Dyre boligprosjekter er myndighetenes feil

Trenger minst tre ingeniører

– Det vil også være utfordrende å rekruttere ingeniører til små kommuner, nyutdannede vil vel neppe være aktuelle søkere til slike stillinger. Dessuten er svært fagmiljøer sårbart for kommunene ved jobbskifter. Det kan gå ut over fremdrift eller kvalitet i tjenestene, mener Nito-presidenten.

– Fagmiljø er viktig og det er vel ingen tvil om at et fagmiljø krever mer enn en person for å kunne kalles et miljø, skriver Markussen.

Markussen legger til at fagmiljø også kan etableres gjennom samarbeide og at det finnes flere eksempler på interkommunale selskap som ut fra et faglig ståsted vil både kunne bidra til å rekruttere og beholde ingeniørarbeidskraft.

Hvor mange ingeniører bør være ansatt i hver kommune?

– Det finnes ikke noe enkelt og klart svar på dette, men Nito har tidligere hatt et utvalg som har sett på blant annet dette spørsmålet. Konklusjonen var at det må minst være tre ingeniører for å kunne ha et solid faglig miljø. Det er viktig med faglig utvikling, både for å rekruttere og beholde arbeidskraft, skriver han.

Les også: Dette bygget skal slå fem verdensrekorder

Mange tviler på sammenslåing

37 prosent av de spurte ordførerne mener kommunesammenslåing vil gjøre det enklere å ansette ingeniører.

Samtidig mener også omtrent en tredjedel at det ikke vil gjøre det lettere å ansette ingeniører.

Mange ordførere i de minste kommunene tror ikke kommunesammenslåing vil gi bedre tekniske tjenester.

Andelen som tror kommunesammenslåing vil gjøre det lettere å rekruttere ingeniører er minst i kommunene under 3000 innbyggere. Her tror bare 33 prosent av ordførerne at det vil bli enklere, mot 50 prosent i kommunene mellom 9000 og 20.000 innbyggere.

Les også: Disse bransjene på land skriker etter oljeingeniører

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.