Gir stolpene lenger liv

  • energi

I et samarbeidsprosjekt mellom engelske IPEC, Cascade og Nordmøre Energiverk (Neas), er det laget en integrert løsning for funksjonsorientert inspeksjon av kraftlinjer bygget med trestolper.

Neas har arbeidet med målinger på norske furustolper for å kunne beregne tilstanden gjennom OpenNIS.

- Tidligere ble det banket med en hammer på stolpen for å sjekke lyden. Nå blir det dels brukt kjerneboring hvis det er mistanke om råteskader. Vi har en person som er flink til dette, men utfordringen var å finne mer vitenskapelige metoder, sier Kjell Christensen hos Neas.

Sammen med kollega Erlend Gaupseth og Ramesh Manikarnika fra Cascade har han laget et registreringssystem basert på bruk av personlige datamaskiner (PDA). Måledataene går rett inn i databasen til OpenNIS. Basert på målingene kan det gjøres beregninger for livslengden.

- Svært mye av distribusjonsnettet er bygget med trestolper på 1950- og 60-tallet da distriktene ble elektrifisert. I løpet av de neste 15 årene er svært mange av disse i ferd med å nå sin tekniske levetid. En kostnadseffektiv løsning er derfor et økonomisk alternativ til masseutskifting, sier prosjektleder Gaupseth

To instrumenter

For å måle og beregne tilstanden brukes to instrumenter. Det ene måler fiberstyrken, mens det andre måler om det er lommer med råte inne i stolpen. Basert på målingene og bruk av vinddata i en datamodell i nettinformasjonssystemet er det mulig å regne ut om stolpene holder for videre bruk.

For å måle fiberstyrken drives to stålprober inn i veden ved bakkenivå. Instrumentet måler inndrivingsstyrken og fuktigheten i treverket. Måleresultatene tas inn i en liten håndholdt datamaskin.

Råtelommer avsløres ved å drive et 2,5 mm bor gjennom stolpen. Ved å måle motkraften mot boret er det mulig å detektere råte. Systemet måler så små krefter at det er mulig å registrere årringene i treet.

Målesystemet er allerede i bruk i England og USA, men erfaringene kan ikke direkte brukes i Norge fordi vi bruker andre tresorter i stolpene.

Bremser råten

- Om det detekteres råde er det mulig å bore inn kjemiske stifter som bremser råteutviklingen. Det kan utsette tiden før stolpen må byttes. Avhengig av tilstand kan det være mulig å utsette utskiftingen i fem til ti år, sier Christensen.

I en pilottest undersøkte Neas 216 trestolper av varierende alder og kvalitet. Hele 96 prosent av stolpene ble godkjent for drift i minst ti år til.

Beregninger som er gjort for de 216 stolpene, viser at kostnadene ved bruk av dette systemet er 32 prosent lavere enn tidsbaserte vedlikehold, sett over en tiårsperiode.

- Vi fant resultatene så lovende at vi besluttet å gå videre med prosjektet. Målet i år er å kartlegge 1500 stolper, sier Christensen. I første omgang konsentrerer de seg om høyspentnettet. I alt har Neas 50.000 stolper i sine lavspent- og høyspentnett.

Is- og vindlast skal Cascade ta inn i beregningsmodellen for stolpene. - I dag løser vi dette med å bruke en høyere sikkerhetsfaktor, sier Manikarnika som utvikler et system for bruk av håndholdte terminaler ute i felten. På denne måten vil montørene ha tilgang til nettinformasjonssystemet og kunne legge inn data direkte i systemet.