VIL KJEMPE: HMS-direktør Trygve Østmo i Norsk Industri forventer at IA-avtalen styrkes. (Bilde: Norsk Industri)

Gir ikke opp

  • nettarkiv

Sykelønnsbråket

Tidlig i september kom Regjeringen med et forslag for å få ned sykefraværet og spare 2,5 milliarder kroner. Regjeringen mente at ettersom målene i IA-avtalen ikke var nådd, ville avtalen opphøre. I tillegg foreslo den at arbeidsgiverne skulle betale 20 prosent av sykepengeutgiftene frem til seks måneder av sykefraværet, og 10 prosent av utgiftene de resterende seks månedene.

Etter en ukes bråk, der både LO og NHO reagerte høylytt på Regjeringens forslag, ble det nedsatt et utvalg, under ledelse av statsminister Jens Stoltenberg og med topplederne i arbeidsgiver- og arbeidstagerorganisasjonene som medlemmer. Utvalget skal se på nye løsninger for å få ned sykefraværet. Fristen for å komme med forslag er satt til 1. november.

– Vi forutsetter at Stoltenberg-utvalget kommer frem til løsninger som gjør at IA-arbeidet fortsetter med forsterkede virkemidler, uten endringer i sykelønnsordningen, sier HMS-direktør Trygve Østmo i Norsk Industri. Arbeidsgiverorganisasjonen har fullt trøkk på arbeidet med inkluderende arbeidsliv, og skal blant annet arrangere flere konferanser om IA i høst.





For mye venting

– Vi ser først og fremst at IA-avtalen har fungert på resultatene. I den første perioden falt fraværet i industrien med 20 prosent, slik som målfestet, sier Østmo. Nedgangen i sykefraværet flatet imidlertid ut i fjor, og HMS-direktøren tror den påfølgende stigningen skyldes at arbeidet med IA sto på vent.

– Vi fikk først et halvt års ventetid der IA-avtalen skulle evalueres. Deretter fikk vi en avtale uten innhold ved årsskiftet 2005/2006, og et nytt halvår med venting der det skulle vedtas hva som skulle inn i den nye avtalen. Dermed ble det stillstand i arbeidet i et år, på et ugunstig tidspunkt, mener Østmo.

Dialog viktig

Han tror nøkkelen til at IA-arbeidet har fungert, er at et inkluderende arbeidsliv har fått større oppmerksomhet, i tillegg til at fokuset skiftet fra sykdom til funksjonsevne. – Dessuten er dialog viktig. Det ble lov å spørre og lov å kontakte den som er sykemeldt. Tidligere kunne dette oppfattes som mistillit til den ansatte, sier han.

Det ser ut til at IA-arbeidet har hatt bedre forhold i industrien enn ellers. Østmo tror dette blant annet skyldes at industrien i lang tid har arbeidet systematisk med helse, miljø og sikkerhet (HMS).

– I industrien har man trodd på en sammenheng mellom HMS og produktivitet. IA passer inn i HMS-arbeidet, derfor ble effekten mye større, mener han.