NY JOBB: Som rådgiver for Forskningsrådets program Petromaks får Reidar Müller benyttet sin kompetanse innen både sedimentologi og journalistikk. (Bilde: Sigurd Aarvig)

Geolog med skrivekløe

Reidar Müller (34) tok sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo (UiO) med sedimentologi og seismikk som tema. Som journalist har han jobbet i Aftenposten og dekket forskning innen blant annet medisin, genteknologi, fysikk og sitt eget fagområde geologi.

– Geologi er et relativt spesifikt fag. Min nye fagkombinasjon har åpnet opp for så mye mer, sier Müller.

Andre fag mer synlige

Nylig har han begynt som rådgiver for programmet Petromaks i Norges forskningsråd. Stillingen innebærer også et formidleransvar, så Müller vil ha utbytte av begge sine yrkesutdanninger.

– Samfunnsvitere og filologer er langt flinkere enn naturvitere til å være synlige og bruke mediene. Det er mye spennende stoff om naturvitenskap som bør ut i pressen. Også for demokratiet er det viktig, sier han.

Ideelt sett burde mediene selv interessere seg for naturvitenskap, men slik er det ikke i dag. – Det var først gjennom journalistutdanningen at jeg kom inn i Aftenposten, sier Müller.

Trenger nettverk

Den uortodokse fagkombinasjonen hans får enkelte til å heve øyebrynene. – Folk har spurt hva som er vitsen med journalistutdanningen. «Du kan jo bare begynne å skrive» sier de. Men naturvitere mangler nettverk inn i mediene. Vi naturvitere blir også færre i toppledelsen både i næringsliv og politikk, sier Müller.

I andre land er situasjonen annerledes. Han viser til Tyskland der begge de to nye toppolitikerne har naturvitenskapelig bakgrunn: Den kommende kansleren Angela Merkel er fysiker, mens sosialdemokratenes nye partileder Matthias Platzek er utdannet ingeniør i biomedisinsk kybernetikk. – Her i Norge er det ikke så mye verdsatt at naturvitere krysser grenser på denne måten, sier Müller.

Vakte interesse

Etter å ha fullført journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo i vår, har han fått tilbud om jobb både i pressen og i forskning. – Jeg ble overrasket over hvor stor interesse journalistutdanningen min vakte i Forskningsrådet.

Han ønsker at forskningsjournalistikken får økt oppmerksomhet: – Når tre karer har laget en middelmådig lavbudsjett-film, får de svære oppslag i norsk presse, mens store nyheter i Nature og Science forbigås i stillhet. Det er langt frem til at mediene selv blir interessert i naturvitenskap.