(Bilde: Google Earth/ajs)

Gassrør blir 2,3 milliarder dyrere

Det er ikke snakk om budsjettsprekk.

– Vi har økt kapasiteten mellom Kårstø og Grenland til 24 millioner Sm 3 gass per dag. Det er gjort ved at rørdiameteren har økt fra 24 til 26 tommer samt at vi har lagt en forgrening til Jylland på 288 kilometer, forteller informasjonssjef Kjell Varlo Larsen i Gassco.

Prisstigning

Denne endringen krever mer stål. Stålprisene øker fortsatt og generell prisstigning på blant annet marine operasjoner gir også effekter på den endelige prisen.

– Foreløpige beregninger er et 30/30-estimat og det er stor usikkerhet knyttet til hva den endelige prisen blir, sier Larsen.



Gass til vannkanten

Rørledningen vil gå med både våtgass og tørrgas til Rafnes, hvor Ineos, som eier petrokjemianleggene på Rafnes, har påtatt seg å bygge et separasjonsanlegg, hvor våtgassen, etan, blir skilt ut som råstoff for fabrikkene i Bamble. Metanet sendes videre til lokalt bruk, og videre gjennom en rørledning på 22 tommer til Sverige.

Tre svenskemottak

I Sverige bli det tre avgreninger, Lysekil, Vallby-Kile og Varberg, før gassen føres videre i et 20 tommer rør til Danmark. Her føres gassen i land ved Fredrikshavn.

Gasscos kostnadsestimater er rør levert stranden i Sverige og Danmark. Kostnadene ved landfall vil de respektive mottakerne dekke selv. Når det gjelder seperasjonsanlegget på Rafnes, vil det i sin helhet dekkes av Ineos.



Krever samhandling

Skal prosjektet lykkes må flere arbeide i parallell. Det betyr at gasskundene må sikre seg gassvolumer. Både Ineos, Swegas og Energinet.dk må ha planene klare for landfallet og videreføring av gassen.

– Det har hele tiden vært et krevende prosjekt, men prosjektet er mer krevende nå enn i den første fasen da det handlet om mulighetsstudier. Blant annet er det en stor utfordring å håndtere grensesnitt som omhandler ilandføringsanlegg og myndighetstillatelser i tre ulike land. I tillegg er det fortsatt slik at bare noen av selskapene bak Skanled har gassvolumer de ønsker transportert. Disse volumenene ikke tilstrekkelig til å fylle rørledningen og løfte prosjektet,, sier Varlo Larsen.

Han legger til at Skanled er et meget spesielt prosjekt fordi det er finansiert av industrielle aktører og drevet frem av et marked som ønsker bruk av gass og ikke gjennom den tradisjonelle norske måten, hvor gassrørledningen er knyttet opp mot et funn og muligheten for avsetning av gass fra dette funnet.



Koples til Baltic Line

Etter at prospektet ble startet er flere store gasselskaper gått inn som eiere av gassrøret. Både E.on Ruhrgas og polske PNiG har tegnet seg for eierandeler i felt på norsk sokkel, blant annet i Skarvutbyggingen. De er interesserte i å transportere sin egen gass til sine kunder. For PNiG betyr det gjennom Skanled til Danmark og videre til Polen.

Danske Energinet.dk, som også er medeier i Skanled, må sammen med polske PNiG må finne en løsning for røret videre til Polen. Denne gassforbindelsen har fått navnet Baltic Line.