Skal oppgraderes: Oslo-regionen har 1,2 millioner innbyggere, men er nesten uten kraftproduksjon. Det meste transporteres inn via rundt 1000 kilometer med kraftledninger og 19 transformatorstasjoner ned til regionalnettet. Den eldste ledningen er nå fra 1928. Foto: Håkon Jacobsen (Bilde: Håkon Jacobsen)

OPPGRADERING AV KRAFTNETTET I STOR-OSLO

Gasskraft, dyp geotermisk energi og nødaggregater på diesel

Gasskraft. Dyp geotermisk energi. Nødaggregat-parker drevet på diesel.

Dette er blant alternativene Statnett har vurdert når de planlegger tidenes oppgradering av kraftnettet som forsyner 1,2 millioner mennesker i Stor-Oslo.

Ikke misforstå. Slik Statnett ser det, finnes det ingen andre måter sikre god nok forsyningssikkerhet i Stor-Oslo-regionen enn å skifte ut store deler av og oppgradere infrastrukturen i det gamle kraftsystemet, slik Teknisk Ukeblad skrev om før helgen.

Men i når statlige instanser lager utredninger for så store prosjekter, er det normalt at en belyser alle tenkelige alternativer til den storstilte utbyggingen som i går fikk en prislapp på minst 15 milliarder kroner.

I konseptvalgutredningen for ny sentralnettløsning i Oslo og Akershus har Statnett tatt for seg en rekke teknologier:

Dieseldrevet nødstrømsaggregat

Et mulig alternativ Statnett trekker fram er å etablere "nødaggregatparker" som kun har som oppgave å stå i reserve til det oppstår behov i nettet. Dette vil typisk være en kald januardag.

Kapasiteten må i så fall hamle opp med et effektbehov på hele 6800 MW, som Statnett mener nettet må dimensjoneres for i framtiden.

Statnett trekker fram at løsningen ville vært enkel og sikrere å ta i bruk, framfor å basere seg på bruk av andre institusjoners nødaggregater.

Pris: 15 milliarder kroner.

Les også: Her er grunnen til at Oslo satte full stopp på LED-utbyttingen

Gasskraft

Statkraft skriver at gasskraft i Stor-Oslo vil kunne bidra med betydelig effekt, og være det mest aktuelle alternativet dersom politikerne heller vil gå for ny kraftproduksjon i regionen enn å forsterke nettet. Årsaken er at gasskraft går som grunnlast og bidrar med kraftproduksjon året rundt.

For å kutte kostnader og øke effekten vil Statnett isåfall helst knytte gasskraftanlegg opp mot fjernvarmeanlegg i Oslo, men påpeker at det er lite aktuelt de neste 10-30 årene.

Alternativet da vil være reservekraftverk basert på gasskraft, plassert sentralt for å hindre utbygging av lengre strekninger med kratftledninger.

Pris: 30 milliarder kroner. Uten infrastruktur.

Metanolfarikk Tjeldbergodden Reservekraftverk Tjeldbergodden
Dyrt alternativ: Reservekraftverk, som disse som står på Tjeldbergodden, er blant teknologiene Statnett har vurdert når de har sett på alternative løsninger til å oppgradere det gamle kraftnettet i Oslo Foto: Anders J. Steensen Anders J. Steensen

Dyp geotermisk energi

Ved å borre langt ned jordoverflaten kan man hente varme direkte fra jordens indre. For å utnytte denne geotermiske energien til kraftproduksjon må man hele 4-6.000 meter ned i bakken, som igjen gir svært høye investeringskostnader.

Oslo, Akershus og øvrige østlandsfylker er de mest interessante områdene for slik energi i Norge, men teknologien er på pilotstadiet. Fordeler: Kan brukes som grunnlast, stabil produksjon hele året.

Prislapp: 100 milliarder kroner. Vil i beste fall erstatte en mindre del av nettutbyggingen.

Statnett har også vurdert biokraft, vindkraft, solceller og ulike løsninger for energilagring, men ikke prissatt disse teknologiene.

Prosjektleder for Nettplan Stor-Oslo, Kyrre Nordhagen i Statnett, presiserer at ingen av alternativene er holdbare alternativer til konseptvalg 3, som Statnett gikk inn for i Konseptvalgutredningen som ble levert OED torsdag.

Les også: Tester ut vindkraft på Posthuset

– Ikke reelle

– Nødstrømsaggregat og reservekraftverk innebærer svært høye kostnader, problematisk høye CO2-utslipp, samtidig som løsningene ikke ville erstattet behovet for å oppgradere kraftnettet. Et gasskraftverk på størrelse med Kårstø ville bare ha innfridd rundt fem prosent av behovet i Stor-Oslo, sier Nordhagen.

Han mener dyp geotermisk energi er den mest interessante teknologien i muligetsstudien til konseptvalgutredningen, men at teknologien er kostnadskrevende og nærmest er på forskningsstadiet.

– Disse teknologialternativene er ikke reelle, men de illustrerer at det ikke finnes veldig billige alternativer til å bygge ut nettet, sier Nordhagen.

– Teknologiene vi har sett på er mer relevante å bruke i kombinasjon med nettutbygging, men da må vi samtidig redusere tilsvarende i nettinvesteringer, sier Nordhagen.

Konseptvalgutredning (KVU) er en faglig statlig utredning i tidlig fase for store prosjekter, strekninger og for transportsystem i byområder. Her analyseres transport- og samfunnsbehov, og utredningen skal vurdere ulike prinsipielle måter å løse behovene på.

– Vi har belyst alternativene til Nettplan Stor-Oslo. Dette gjøres for at ingen skal komme i ettertid å spørre hvorfor vi ikke har gjort sånn eller slik, sier Nordhagen.

Les også:

El kan erstatte oljekjeler i Oslo

Vindkraft til havs koster stadig mer, mens solkraft blir billigere

Her bruker de nå brenselceller til å varme opp boliger