Foreløpig er ikke en eneste Sm 3 av gassen solgt!
66 milliarder 2003-kroner skal Norsk Hydro bruke for å få tappet gassen i Ormen Lange og sende den i rør til Storbritannia.
Dermed ligger alt til rette for det største enkeltprosjektet på sokkelen hittil. Tre ganger Gardermoen-utbyggingen, eller mer en det dobbelte av forsvarsbudsjettet i Norge.
Tredelt
Ormen Lange-prosjektet deles opp i tre forskjellige hovedprosjekter: landanlegg, undervannsanlegg og Langeled, rørledningen til Easington i Storbritannia. Hydro kjører de to første prosjektene, mens Statoils rørledningsavdeling har fått oppgaven med Langeled . Dette blir den første utbyggingen som går på dyp ned mot 1000 meter på norsk sokkel.
Topologi og grunnforhold gjør dette teknologisk utfordrende. I likhet med Snøhvit-feltet, skal brønnstrømmen føres i rør til prosessbehandling på land. Til forskjell fra Snøhvit vil det være større mengder kondensat i gassen, og røret som skal føre gassen opp til øya Gossen, hvor anlegget i Nyhamna ligger, skal legges i særdeles ulendt terreng. Røret skal gjennom det største undervannsraset som geologene kjenner til fra det nordlige Atlanterhavet, kalt Storeggaraset.
Mens Snøhvit skal sende sin gass nedkjølt som LNG med skip, skal gassen fra Ormen Lange sendes til Storbritannia i rør. Dette røret skal gjennom samme ulendte terrenget på sin 1200 kilometers vei frem til Easington. Gassrørledningen blir den lengste undervannsledningen bygget hittil.
Rocknes-forliset gir ringvirkninger
For å understøtte rørledningen gjennom terrenget er det behov for store mengder stein. 400.000 tonn i år og til neste år, mens behovet er hele 1,6 millioner tonn stein i 2006.
- Vi fikk en uforutsett hendelse med Rocknes-forliset. Den skulle lagt stein for Ormen-prosjektet. Vi har jobbet knallhardt for å finne alternativ løsning med mindre fartøyer. Ved å mellomlagre stein på en forsyningsbase, kan vi få gjort jobben. Det bringer ingen forsinkelse inn i prosjektet, forsikrer prosjektdirektør Tom Røtjer i Norsk Hydro.
Prosjektet er ikke like bundet av tiden som de fleste andre gassprosjekter. Foreløpig er ikke en eneste Sm 3 av gassen solgt. Men det bekymrer ikke deltagerne i prosjektet. De er alle enige om omfanget og oppgavene som må løses.
- Vi er opptatt av at arbeidet gjøres til riktig kvalitet og til en lavest mulig pris. Det mener vi å oppnå med vår strategi. Angående gassalg, så er partnerne overbevist om at tidspunktet for ferdigstillelse og introduksjon på det engelske markedet er riktig. Utviklingen viser at underskuddet på gass i det engelske markedet blir større enn antatt. Partnerne mener derfor at mulighetene for å oppnå gode gasspriser er store. Prognosen antyder priser som vil ligge langt over nivået i dagens langtidsmarked, sier Røtjer.
1000 tonn
Undervannsanlegget er også unikt. Selv om Hydro kun skal ha to brønnrammer, er disse unike. For de blir store. Hver av rammene vil veie 1000 tonn. FMC Kongsberg Subsea på Kongsberg skal levere utstyret, mens fabrikasjon, sammenstilling og montasje skal gjennomføres på Heerema Tønsberg.
Åtte ventilsystemer skal sørge for at landanlegget får nok gass å arbeide med. For første gang skal det leveres ventiler på havbunnen som er i full størrelse i brønnhodet. Dvs. at den er på 7 ¾ tommer.
- Vi er stolte over å være de første til å levere ventiler til dette havdypet på denne størrelsen, sier administrerende direktør Tore Halvorsen i FMC Kongsberg Subsea.
- Denne leveransen er viktig. Allerede neste år skal brønnrammene være på plass, slik at vi kan begynne å forbore brønnene. Dette har Shell som er operatør i driftsfasen ansvaret for, forteller Røtjer.
Havbunnsanlegget er konstruert for å kunne ta inn ytterligere åtte brønner, noe som også ligger i en opsjonsavtale med FMC. Hydro forbereder også å installere en undervannskompressor for å øke trykket slik at produksjonsvolumet opprettholdes. Det er ikke aktuelt å installere denne kompressoren før i 2013 -14, men allerede nå må teknologien prøves ut, slik at partnerne i Ormen Lange kan forvisse seg om at denne løsningen er en farbar veg.
Som øvrig industri
Norsk Hydro bygger landanlegget slik de tradisjonelt bygger annen industri på land.
- Landanlegget er delt opp i flere mindre kontrakter, som grunnarbeider inklusive lageranlegg for kondensat og kai, mottaksanlegg for gass, administrasjonsbygg, prosessanlegg og ingeniørtjenester. Vi bygger ikke anlegget i moduler som settes på lekter eller tilsvarende. Ormen-anlegget er et landanlegg, og da vil vi utnytte de mulighetene det gir når det gjelder utrustning og kompleksitet, sier Røtjer. - Det viktigste er at anlegget gir sluttprodukter til rett kvalitet og til lavest mulig produksjonskostnad.
Norsk Hydro kjøper inn utstyr basert på eksisterende rammeavtaler med leverandører. Således er Nuovo Pignone valgt som leverandør av kompressorer. Tilsvarende skjer med annet tungt utstyr som skal inn.
Aker Kværner har kontrakten på ingeniørtjenestene, og arbeidet pågår for fullt. De arbeider frem konseptene for den enkelte anleggsdel og syr anlegget sammen. Fabrikasjonskontraktene, eller entreprisene på stedet innebærer produksjon og sammenstilling av rør, rørgater, elektriske installasjoner, fundamentering og ferdigstillelse.
- Noe av det viktigste vi gjør er å forberede befolkningen på Gossen på anleggsarbeidene. Mer en 2500 mann kommer til å være der under byggingen av anlegget. Vi må lage både kantiner, bofasiliteter, idrettsanlegg og etablere andre fritidstilbud på plassen. For den lille befolkningen på Gossen er dette starten på en t ny fremtid.
RØSLIG KAR PÅ TOPPEN
Prosjektdirektør Tom Røtjer er utdannet sivilingeniør. Han kom til Norsk Hydro i 1980. Her har han deltatt i Oseberg-utbyggingen, vært prosjektleder for Njord, og har de siste årene vært direktør for området Hydro teknologi og prosjekter, HTP.
Han er gift, har hytte i Østfold og har akkurat rundet et halvt hundre år.
- Jeg er ydmyk overfor oppgaven vi har fått på Ormen Lange. Dette er et stort og utfordrende prosjekt. Men vi har mønstret det beste mannskapet vi kan stille med, så jeg er overbevist om at vi skal levere som planlagt. Hvert enkelt delprosjekt er i seg selv ikke så stort, men når alt settes sammen, øker oppgavene betydelig. Det bekymrer ham ikke at ikke en eneste Sm 3 av gassen solgt.
Det er en røslig kar som skal styre Ormen Lange-utbyggingen. Han er godt likt og har et behagelig vesen. Som avskjedsgave fra medarbeiderne i HTP fikk han en kopi av seg selv, en stor bamse. Men det er vel noe ved bamsen: De færreste protesterer når en bamse brummer og vil ha viljen sin.
