RESERVEKRAFT: Statskraft anlegg som ikke er tillatt å bruke er den eneste milliardinvesteringen på Tjeldberodden ved siden av metanolfabrikken. (Bilde: Anders J. Steensen)

Gassen må komme til industrien

Daglig leder av Tjeldbergodden utvikling Arve Goa sier at det er vanskelig å drive industriutvikling basert på tilgang på gass. - Gassen må komme til industrien, ikke omvendt, sier han.

  • arkivnyheter

TJELDBERGODDEN: Da gassen fra Heidrun ble ført i land til Tjeldbergodden og Statoil bygget metanolfabrikken, så manglet det ikke på planer for å utvikle industri basert på gass siden metanolfabrikken bruker kun 1/3 av kapasiteten i Haltenpipe. Det ble planlagt og bygget et anlegg for produksjon av bioprotein, men det var ikke levedyktig. Siden har det vært tungt å etablere gassbasert industri ved mottaket av gassen fra Heidrun.

Flere har prøvd

Flere initiativ har blitt skrinlagt, blant annet gasskraftverk med CO 2 rensing hvor CO 2 skulle brukes til økt oljeproduksjon blant annet på Shells oljefelt Draugen. Men økonomien i prosjektet var ikke bærekraftig. - Alt tyder på at oljeselskapene prioriteter å selge gassen i Europa framfor å utnytte gassen til industri her i Norge. Slik jeg ser det er det svært vanskelig å etablere petrokjemisk industri basert på gass ved gassmottakene her i landet, sier daglig leder av Tjeldbergodden utvikling, Arve Goa.

– Men annen type industri som benytter gass burde det være mulig å få til. Mesteparten av gassen må selges til Europa - det er ikke mulig å se bruken av så store mengder gass i Norge. Petrokjemisk industri er det aller vanskeligste for da konkurrerer man med etableringer som er gjort på steder rundt i verden der gassen har liten alternativ verdi.

Prioriterer oppstrømsvirksomhet

Han mener at årsaken ligger i at verken oljeselskapene eller myndighetene (Olje og energi departementet/ Finansdepartementet) ikke er interesserte i å bygge industri. -– Deres interesse er produksjon av olje og gass, og ikke industriell utnyttelse av gassen. Dessverre finnes det fortsatt politikere i Norge som tror at Statoil er et statlig instrument til å bygge ut industri basert på gass som råvare. Erfaring viser at det ikke er tilfelle. Statoil i likhet med andre oljeselskap er og blir et oppstrøms oljeselskap, hvor produksjon og salg av olje og gass er det primære. Investeringer i eventuell industri på land vil alltid komme i konkurranse med investeringer for økt petroleumsproduksjon. Da vil industriinvesteringer gå tapende ut, sier Goa.

Skifter til LNG

– All erfaring fra Europa er at det ikke er industrien som flytter til gassen, men at det er gassen som fraktes dit industrien er. Det ser vi også i Norge hvor en god del industri har byttet ut tungolje med gass som energikilde. Da gass i form av LNG. Den eneste gassbaserte industri vi nå har her på Tjeldbergodden i tillegg til metanolfabrikken og LNG-fabrikken, er Statkrafts reservekraftverk som er bygget for å stå i beredskap og ikke produsere, sier Goa.

Jernverk?

Selv om en rekke industrielle initiativ har falt i fisk på Tjeldbergodden, er allikevel Goa begrenset optimist. Det skyldes Ironman, et jernverk som vil bruke gass i stedet for kull i produksjonen av råjern. Prosjektet er lansert i et samarbeid mellom LKAB, Höganäs og Statoil. Det skal brukes råmalm fra Kiruna og gass fra Haltenbanken.

Naturgassen skal erstatte kull som reduksjonsmateriale. Dermed reduseres CO 2-utslippet med 60 prosent sammenlignet med tradisjonelle masovner. Prosjektet har visse likheter med Sydvarangers svampjernverk i Emden 30 år tilbake, hvor gass fra Ekofisk skulle brukes for framstilling av råjern. Den gangen var ikke dette regningssvarende, og jernverket gikk konkurs etter et år.

EU avgjør

– Prosjektet har kommet dit hen at initiativtakerne venter på en avklaring vedrørende CO 2 utslipp. Jernverket vil øke de norske CO 2-utslippene, men redusere de samlede utslippene globalt. Norge har bestemt seg for å legge seg på EU's linje fra 2013, men det gjenstår en del avklaringer. Jeg tror at her er det EU som kommer til å være avgjørende. Deres holdning til utslipp og klima avgjør hva Norge kommer til å gjøre. Når dette en gang blir avklart gjennom et EU direktiv dvs. hva som vil få utslippstillatelser eller ikke, så kan investeringsbeslutning for Ironman komme, tror Goa.

Tviler på Statoil

Han legger til at finansieringen er et dilemma fordi svenskene ønsker å ha den finansielle sikkerheten et norsk statlig eierskap vil innebære for å etablere og investere i Ironman. - Svenskene ønsker at staten skal gå inn med 30 prosent. Det er lite trolig at Statoil går inn i en industriinvestering på i alt 6 milliarder kroner. Til det er prosjektet altfor langt unna Statoils kjernevirksomhet. Og så vidt jeg kjenner til har ikke staten eierskap i typiske bedrifter som kan gå inn i prosjektet, sier han.

Goa tror at det forslaget det nå arbeides med er en mulig vei videre. Det innebærer at SIVA investerer i infrastruktur for anlegget. - Det må gjøres betydelige investeringer i veier, bygningsmasse og kaianlegg. Totalt kan SIVA være med på å redusere risiko for LKAB og Höganäs og bidra til at prosjektet blir realisert, mener Arve Goa.

Må unngå særnorske klimakrav

Iroman-prosjektet vil komme på mellom 5 og 6 milliarder kroner. Rundt 800 personer vi delta i utbyggingsfasen, mens permanent bemanning er beregnet til ca. 100 personer. Målet er å kunne produsere rundt 1,6 millioner tonn jernpellets i året.

– Skal prosjektet kunne realiseres, er det en forutsetning at det ikke møter særnorske klimakrav, men kan konkurrere på like vilkår med tilsvarende bedrifter i EU. Uten det vil prosjektet bli flyttet innenfor EUs grenser. Om det skjer, gir det ingen klimafordel målt mot etablering på Tjeldbergodden. Tvert imot, det vil være tragisk om et slikt prosjekt flytter ut av Norge på grunn av et snevert syn på lokale norske utslipp, sier leder for Industri og Energi på Tjeldbergodden, Ingrid Nordmark Bones til www.tbu.no.