Gassen fra Ormen Lange blir prosessert på Nyhamna før den sendes i rør 1200 kilometer til Easington sør i England. (Bilde: Jan Haukaas/Shell Norge)
Statnett går for den indre, trinnvise løsningen med mulig ny linje fra Isfjorden til Fræna, og forkaster å bygge nylinje i ett jafs fra Ørskog til Nyhamna. (Bilde: Statnett)
Statnett forventer at kraftforbruket på Nyhamna blir langt lavere enn om gassreservene ble utnyttet og sendt til Nyhamna. (Bilde: Statnett)
Slik tror Statnett at kostnadene på grunn av avbrudd på Nyhamna ville utviklet seg om kraftforsyningen ikke forbedres. Gassco mener kostnadene kan bli vesentlig høyere. (Bilde: Statnett)
Statnett forventer at langtfra alle gassreservene i Norskehavet blir utnyttet og sendt i rør til Nyhamna. (Bilde: Statnett)

KRAFTFORSYNINGEN TIL ORMEN LANGE

Gassco frykter at strømbruddene på Nyhamna svekker gassens omdømme

Bekymret over at Statnett ikke bygger tosidig forsyning.

NYHAMNA-ANLEGGET

  • Ligger på Aukra nordvest for Molde behandler om lag 20 prosent av all norsk gasseksport.
  • Shell er operatør
  • Når Polarled blir satt i drift, vil energimengden over Nyhamna utgjøre over 250 TWh per år, som tilsvarer om lag det dobbelte av norsk vannkraftproduksjon i normalår og inntekter på cirka 35 – 50 milliarder kroner per år.
  • Vil etter utvidelsen ha en produksjonskapasitet på inntil 84 millioner standard kubikkmeter gass (MSm3) per døgn.

Kilde: Statnett

Gassprosesseringsanlegget på Nyhamna i Møre og Romsdal har opplevd en rekke alvorlige strømbrudd de siste årene som ifølge operatøren Shell har kostet hele 659 millioner kroner i tapte inntekter.

Årsaken er at anlegget har ensidig forsyning over en værutsatt 420 kV-linje over Meisalfjellet.

I forrige uke presenterte Statnett en konseptvalgutredning for å bedre forsyningssikkerheten på anlegget, hvor de foreslår en trinnvis utbygging av kraftlinjen.

Gassco misfornøyd

Statnett hevder i utredningen at bygging av tosidig forsyning til Nyhamna i dag ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det reagerer Gassco kraftig på.

– Vi opplever ikke at Statnetts konsept bedrer forsyningssikkerheten på Nyhamna på en robust måte i et langsiktig perspektiv, sier direktør for kommersiell utvikling i Gassco, Thor Otto Lohne, til Teknisk Ukeblad.

Nyhamna-anlegget har vært i drift siden 2007. Nå skal flere felt kobles til anlegget via Polarled-rørledningen, som koster rundt 30 milliarder kroner.

Kraftbehovet på Nyhamna øker med dette fra rundt 150 MW i dag til over 250 MW ved full utnyttelse. Når anlegget er utvidet, tar Gassco over som operatør.

Det kostet en milliard og ble aldri tatt i bruk: Det kostet en milliard og ble aldri tatt i bruk. Nå selger Statnett reservegasskraftverket på Tjeldbergodden

Statnett går for den indre, trinnvise løsningen med mulig ny linje fra Isfjorden til Fræna, og forkaster å bygge nylinje i ett jafs fra Ørskog til Nyhamna. Statnett

Ingen N-1–garanti

Den trinnvise utbyggingen innebærer å bygge en ny transformatorstasjon i Isfjorden (se kart). Det mener Statnett er samfunnsøkonomisk lønnsomt og bør gjøres nå for å bedre forsyningssikkerheten.

Et mulig trinn to, bygging av ny 420 kV-kraftledning fra Isfjorden til Fræna, vil derimot ikke være samfunnsøkonomisk lønnsom med mindre det kommer nye gassfunn som blir knyttet til Nyhamna eller kraftforbruket i området øker mer enn forventet, ifølge Statnett.

Lohne mener derimot at Statnett allerede nå må se at tosidig forsyning er samfunnsøkonomisk lønnsomt og bygge det så fort som mulig.

Tosidig forsyning, såkalt N-1, innebærer at anlegget opprettholder strømforsyningen selv om en av linjene faller ut på grunn av uvær eller andre ting.

Den trinnvise løsningen Statnett har foreslått, kalles «den indre løsningen», siden det er den østligste.

I tillegg til trafostasjonen og den mulige linjen fra Isfjorden til Fræna må gassaktørene dublere dagens industriradial mellom Fræna og Nyhamna for at Nyhamna-anlegget skal få N-1-forsyning.

Les også: Oljeselskapene brenner gass for ti milliarder i året

Vil ha parallell utvikling

Det finnes også en såkalt ytre løsning, en ny 420 kV-ledning og kabel fra Ørskog til Nyhamna. Den ville måtte gjennomføres fullstendig og i ett jafs for at man skulle få nytte av den.

Dette alternativet forkaster Statnett i konseptvalgutredningen. Det er Gassco uenig i, fordi de mener at også denne løsningen ville vært samfunnsmessig lønnsom.

Lohne sier Statnett bør sette i gang konsesjonsprosessen for begge løsningene parallelt, for å ikke tape tid ved at man støter på uforutsette hindringer. Så kan Statnett på et senere tidspunkt velge den ene av løsningene som lar seg raskest realisere.

– Vi er ikke så opptatt av hvilken av løsningene som bygges, bare det blir en fullverdig løsning som gir Nyhamna tosidig forsyning, sier Lohne.

De to alternativene vil ifølge Statnett koste like mye, om lag 1,75 milliarder kroner.

Les også: Dette bildet får det til å gå kaldt nedover ryggen på norsk offshorenæring

Statnett forventer at langtfra alle gassreservene i Norskehavet blir utnyttet og sendt i rør til Nyhamna. Statnett

– Feilvurderer behovet

For tre uker siden sendte Gassco et brev til Statnett der de advarte mot forslaget Statnett hadde informert om at ville komme.

I brevet advarer Gassco mot at ny trafostasjon i Isfjorden ikke er tilstrekkelig til å opprettholde full gasseksport på Ormen Lange-anlegget. Statnett kritiseres videre for å undervurdere mengden gass som skal eksporteres.

«Installert gassbehandlingskapasitet på Nyhamna må være dimensjonerende for kraftbehovet, og ligge til grunn for de samfunnsøkonomiske analysene, ikke Statnetts vurderinger av ressursgrunnlaget i Norskehavet», skriver Gassco i brevet.

Kapasiteten på Nyhamna blir hele 84 millioner standard kubikkmeter gass per dag. Men Statnetts samfunnsøkonomiske analyser baserer seg ikke på den samlede besluttede kapasiteten, men på at volumene blir langt mindre (se grafer).

Gassco medgir i brevet at det i dag ikke er påvist ressurser som tilsier full utnyttelse, men mener det blir feil å anta at ressursene ikke blir utviklet.

Statnett vil kutte strømmen på Goliat: Statnett vil kutte strømmen på Goliat: – Uforsvarlig, mener Eni

– Risikerer svekket omdømme

Gassco hevder også at Statnett undervurderer omdømmetapet som de mange avbruddene gir. I rapporten skriver nemlig Statnett rett ut at de ikke har tilstrekkelig informasjon til å konkludere med at avbrudd i kraftforsyningen svekker omdømmet og verdiskapingen for gasseksportørene.

«Vi har derfor ikke tillagt dette noen samfunnsøkonomiske virkninger», skriver Statnett.

Gassco viser til at krefter i EU ønsker å redusere gassbruken for å bli mindre avhengig av importert energi. Da kan usikkerhet rundt Norges forsyningsevne gjøre det vanskeligere å selge gass.

«Å unnlate å investere i nødvendig kraftforsyning for sentrale gasseksportanlegg skaper usikkerhet om Norges kapasitet som betydelig og langsiktig sikker energikilde for Europa», skriver Gassco.

Ifølge Gassco undervurderer Statnett også antall feil som vil komme i nettet, og kostnaden ved langvarige utfall.

«Et langvarig utfall (feks. mastehavari) er beregnet til å gi tap på rundt én milliard kroner. Rapporten omtaler imidlertid dette som så lite sannsynlig at det ikke vektlegges i analysene. Denne vurderingen stiller vi oss undrende til, all den tid Meisalfjellet er et særlig utsatt område», skriver Gassco.

Ifølge et notat fra Gassco vedlagt Statnetts utredning vil nåverditapet som følge av utsatt produksjon reduseres med hele 1,5 milliarder kroner hvis strømnettet blir forbedret fra 2020 sammenlignet med om ingenting blir gjort.

Statnett

Avviser kritikken

På spørsmål fra Teknisk Ukeblad om det stemmer at Statnett undervurderer risikoen for feil og omdømmetap, svarer konserndirektør Håkon Borgen i Statnett dette, i en epost:

«Punktene i Gasscos brev er redegjort for i vår konseptvalgutredning, som er gjort i tråd med kravene for en samfunnsøkonomisk analyse. Vi har anbefalt et konsept der vi beslutter og gjennomfører tiltak trinnvis, og som hurtigst kan øke leveringspåliteligheten i kraftforsyningen samtidig som det legger til rette for tosidig forsyning (n-1) til Nyhamna. Vår vurdering er også gjennomgått og støttes av ekstern kvalitetssikrer (DNV GL, red. anm.)»

Les også: Slår siste spiker i kista for norske gasskraftplaner