STOR BETYDNING: Gassrør til Grenlands-området vil være til stor hjelp for industrien i området.
Thor Otto Lohne er adm. dir. i Gassco (Bilde: Anders J. Steensen)
Ole Jan Aarvik er prosjektleder i Gassco for Gassrøret til Grenland (Bilde: Anders J Steensen)

Gass til Grenland er lønnsomt

  • Kraft

Gassco står bak rapporten som konkluderer med at et gassrør for etan og metan til Grenland og Vest-Sverige er teknisk mulig og lønnsomt.

Og det er det til og med uten at det etableres et gasskraftverk på Herøya. Prislapp: 7,3 milliarder kroner.

Seks år fram

Gassrøret skal gå fra Kårstø til Rafnes videre til Vest-Sverige med forgreninger til Lista og til Slagetangen/Olsofjordområdet. I den planen som nå er lagt frem, er røret på plass og i drift i 2012.

– Vi må diskutere med våre partnere i prosjektet om den videre finansieringen av prosjektet frem til vi gjør en investringsbeslutning i 2009, forteller administrerende direktør Thor Otto Lohne i Gassco.

Kundedrevet

Han legger til at det er første gang Gassco gjennomfører et slik scenario hvor det er gasskundene som driver frem prosjektet og som betaler utredningene.

– Så langt viser utredningene at en rørløsning med etan og metan frem til Rafnes er teknisk sett fullt mulig. Med den etterspørselen som er etter gass både i Grenland og videre til Vest-Sverige, er det volum nok til å forsvare investeringene i røret, sier Lohne.



Tidsnød

Borealis står og tripper:

– For oss er dette et kappløp med tiden, sier administrerende direktør Roy Vardheim i Borealis.

Han legger til at det er positivt for bedriften at det endelig ser ut som om det er mulig å realisere en fast råstofforbindelse til Noretyl på Rafnes. Noe som gjør det mulig at det kan komme nye muligheter for petrokjemiindustrien i området.



Har spurt om dagens behov

Gassco har ikke gjort prognoser på et mulig marked, men spurt prosjektpartnerne direkte om hvilke volumer de har behov for.

Resultatet så langt er 1,2 milliarder Sm 3 gass årlig til industrien i Grenland, før et eventuelt gasskraftverk besluttes bygget. Fra svensk side er behovet 2,2 milliarder Sm 3 gass i året, eller rundt ni millioner Sm 3 daglig.



Kan doble forbruket

Røret som legges til Grenland er en 24" rørledning. Kapasiteten i røret er på 20 millioner Sm 3 om dagen.

Lengden på røret er 47 mil. Ved avtak på Kårstø er trykket på 189 bar, mens det ved lannfall i Åbyfjorden i Bamble vil være på 80 bar.

Fra Åbyfjorden vil røret gå videre til Rafnes hvor det vil være et separasjonsanlegg for etan til den petrokjemiske industrien. Fra dette anlegget vil tørrgassen føres til Vest Sverige via en kompressorstasjon, til landfall på svenskekysten. Hvor det blir, er ennå ikke bestemt.



Tidlige anskaffelser

– Vår største utfordring i prosjektet er å få røret ut fra Kårstø, forteller prosjektleder Ole Ja Årvik. Han ser ingen store vanskeligheter knyttet til selve leggingen av røret videre.

– For å få røret ferdig til 2011/12 er det mulig vi må inngå avtaler før investringsbeslutningen fattes i 2009 på rør og en del kritiske komponenter. Det vil bli avklart i vårt videre arbeid, sier han.

Han legger til at Lyse også vil være med på å vurdere selve rørledningen. Arbeidet Lyse gjorde med leggingen Rogass, viste at det kan gjøres mer effektivt enn hva som hittil har vært gjennomført på sokkelen.