Trondheim: NTNU og Sintef posisjonerer seg for å få sin del av forskningsoppdragene innen bruk av naturgass. Til sammen kan forskningsmiljøet i Trondheim mønstre 40 professorer, 115 dr.ing-studenter og 13 post.doc-forskere og over 100 forskere ved Sintef som jobber med gassforskning. I tillegg kommer flere hundre sivilingeniørstudenter som til enhver tid utdanner seg innen feltet. 80 prosent av sivilingeniører og dr.ing-er i norsk gassrelatert industri er utdannet ved NTNU. Sintef-sjef Morten Loktu og NTNU-rektor Eivind Hiis Hauge kjørte en sjarmoffensiv overfor energi- og miljøkomiteen da den besøkte Midt-Norge 14. februar.
På kartet
Trondheimsmiljøet regner seg som ledende i landet. Det har det ikke greid å formidle til omverdenen. Da olje- og energiministeren var på besøk for et år siden, var han ikke klar over hvor stort gassmiljøet var. Det fikk en gruppe professorer med professor Bjarne A. Foss ved Institutt for teknisk kybernetikk til å samle trådene.
- Problemet ved NTNU er at miljøene er for fragmentert. Vi har gode individuelle fagmiljøer, nå må vi koordinere oss innad, sier Foss.
Han hadde allerede god erfaring fra et annet program, Petronics, som har pågått i et par år. Der samarbeider hans institutt med institutt for petroleum og energi, prosessteknikk og kjemisk prosessteknologi.
Nå er Foss leder for senteret sammen med Jon Kleppe, Sigurd Skogestad, Olav Bolland og Arne Bredesen. En tilsvarende gruppe med Per-Erling Frivik i spissen leder Sintef-aktiviteten.
- Vi så at vi nå må tenke verdiskapning i forskningsarbeidet. Sammen kan miljøet i Trondheim dekke store deler av verdikjeden, sier Foss. Forskningen inkluderer alt fra reservoarteknologi via transport til kjemisk konvertering og bruk av gass.
Mye av grunnlaget ble lagt med Statlig program for utnyttelse av naturgass (SPUNG) i tidsrommet 1987-1993. Programmet til 340 millioner kroner satte Norge på det internasjonale kartet for gassforskning. Resultatene ga viktige bidrag til prosessløsningenen på Snøhvit og Tjeldbergodden.
Etableringen av det gasstekniske senteret betyr ikke en samlokalisering. Forskningen vil fortsette i grupper der den er i dag, men utad vil senteret bestå som en enhet.
