MILJØVENNLIG: De nye gassferjene har lave utslipp av CO2 og NOx. Det reduserte ulslippet tilsvarer nærmere 50000 færre personbiler i året.
I RUTE: - Alle ferjene skal leveres slik at de er i rute fra og med 1. januar 2007, lover teknisk sjef Per Gunnar Søvik.
E39 gassferje bygges ved Aker Brattvaag for Fjord1.

Gass for fulle fem

  • samferdsel2

Brattvåg: De fem ferjene Ferjene skal bygges ved Søviknes Verft, Brattvaag Skipsverft og ved Aker Aukra.De blir alle like, med kapasitet for 198 personbilenheter.

I forhold til forespørselen er kapasiteten for antall vogntog økt med 50 prosent til 18 vogntog. - Vi måtte forsterke bildekket. I tillegg ønsket rederiet å øke kapasiteten på nederse bildekk med en kjørebane. Det klarte vi, forklarer teknisk sjef Per Gunnar Søvik ved Aker Brattvaag AS.

Ferjene er eller litt forskjellige. Tre er bygget for 17 knops fart, mens to er bygget 21 knops fart. I motsetning til den første, og hittil eneste gassferjen som er i drift, MS Glutra, er konseptet helt annerledes. I stedet for å motorer med dual fuel, dvs med 3 prosent diesel og resten gass, brukes her kun rene gassmotorer. Maskinrommene er plasser under dekk i stedet for over dekk som på Glutra.





Undertrykk

Årsaken til at maskinrommet er plasser under dekk er at det er kommet nye regler for konstruksjon av fartøyer som drives med naturgass.

De nye reglene innebærer at motorene skal monteres i separate maskinrom med et lite undertrykk. Det vil forhindre at naturgass, som er lettere enn luft, ved envetuelle lekkasjer stiger opp i ikke-eksplosjonssikre områder.

- Det er litt underlig med så strenge bestemmelser for maskininstallasjonen, når en tenker på mengden med bensin som fraktes på de to bildekkene. Det er jo langt mer eksplsosjonsfarlig enn gassen som driver motorene frem, kommenterer Søvik. Han legger til at de har funnet en løsning for hvordan undertrykket i maskinrommene skal opprettholdes.





Prioritert styremoment

Maskineriet blir fire rene gassmotorer levert fra Rolls-Royce Bergen Diesel. De største motorene er på 3500 kW. Fremdriften er diesel-elektrisk med generatorer, frekvensmformere og elektromotorer fra ABB. Unntaket er for ferjene som gjør 21 knop. De har vertikalt stående elektromotorer rett på propulsjonsinnretningen.

Ferjene har fire trustere som skal sørge for fremdriften. Aker Brattvåg har valgt tyske Schotte trustere, som er velegnet for pendelferjer. De har en propell på hver ende på trusterens girhus og gir et svært godt styremoment nå de manøvreres ved lav fart. Søvik forteller at for de raskeste ferjene leveres elektromotordelen med trusteren.





Lav hydrodynamsk motstand

Aker Brattvaag sammen med konsulenten LMG Marin har arbeidet hardt med å få så lav hydrodynamsik motstand som mulig. Dette har to årsaker, den ene er å redusere baugbølgen under fart, den andre er å redusere bunkerforbruk. Både Verft og konsulent mener at de har kommet frem til en god løsning. - Modelleforsøkene viser at vi har klart å redusere motstanden i vannet med syv prosent. Det er vi godt fornøyd med, sier Søvik.

Ferjene er utstyrt med to LNG-tanker hver på 125 m 3. Det er nødvending å fylle gass annenhver dag.

For å redusere slingring er det lagt inn ballasttanker/slingretanker oppe i skroget. Dette var opprinnelig ikke med i konseptet, men ferjestrekningen over Boknfjorden kan være hard, og for å redusere ubehaget for passasjerene er det lagt vekt på så lite rulling som mulig.