Gale kuer og paniske folk

Dersom det ble funnet en ku med symptomer på BSE i en besetning, ble hele besetningen tatt i arrest. Der BSE ble konstatert, ble hele besetningen destruert.

Rett nok var den økonomiske erstatning ganske god, men det var ikke morsomt for en bonde å se sitt livsverk tilintetgjort. Etter Storbritannia, Portugal og Sveits er Frankrike det landet som har hatt flest tilfeller av BSE i Europa. Myndighetene trodde de hadde situasjonen under kontroll med de tiltak som ble iverksatt etter 1994, da bruk av kjøttbeinmel i dietten til storfe ble forbudt.

Fra krise til katastrofe

Rett nok oppstod en krise i 1996 som ble slått stort opp i mediene. Men da myndighetenes forsikret om at tiltak var iverksatt og raskt innførte sporbarhet av alt storfekjøtt, ble tilliten gjenopprettet, og folk spiste storfekjøtt som før. Så langt i år har antallet tilfeller av BSE økt som en følge av et intensivert analyseprogram. Hver gang et nytt tilfelle blir oppdaget, står det en notis i avisen. Alle tilfellene har blitt oppdaget i fjøset eller i kontrollen på slakteriet før avliving. En nestenkrise kom i vår da en infisert ku ble slaktet og ikke ble stanset før den var på vei til stykking.

Så kom katastrofen: Ett dyr kom gjennom kontrollnettet og endte i kjøttdisken til landets største kjede, og det meste var spist før feilen ble oppdaget. Noen dager etter kjørte TV-kanalen M6 et program om BSE og Creutzfeld Jacobs sykdom (CJS), den menneskelige varianten av BSE. M6 viste tragiske bilder av engelske CJS-ofre, og – verre enn verst – bilder og intervjuer med en fransk familie der sønnen på 19 år ligger i koma med kort tid igjen, sannsynligvis rammet av CJS. Så langt har Frankrike hatt to verifiserte tilfeller av CJS.

Panikk

Panikken bredde seg øyeblikkelig, godt hjulpet av mediene. Ingen ansvarlige vil sitte med svarteper for å ikke følge opp føre var-prinsippet. De fleste skoleelever her får varm lunsj i skolekantinene, og de fleste kommuner forbød straks kjøtt på menyen. Slaktingen av storfe har falt til under halvparten av normalen. Supermarkedene tar ikke inn storfekjøtt.

Alle forlangte at noe måtte skje, men landbruksmyndighetene visste at situasjonen var under rimelig kontroll. De ventet på anbefalingene fra det vitenskapelige råd for næringsmiddeltrygghet. Overbudspolitikken kom imidlertid fort i gang, og både president Chirac og statsminister Jospin er sannsynlige kandidater ved neste presidentvalg. På noen dager vedtok myndighetene et forbud mot alt animalsk mel, inklusivt norsk fiskemel, som fôr til alle landdyr, inklusive dyreslag som ikke kan påføres noen form for BSE/CJS.

Miljøproblem

Så nå sitter Frankrike igjen med enormt miljøproblem. Mange tusen tonn med kjøttbeinmel må destrueres ved forbrenning, og det blir et underskudd på proteinfôr som bare kan erstattes med amerikansk soya…. som sannsynligvis er genmodifisert, noe den franske forbrukeren vil ha seg frabedt.

Slik kan det gå når en krisehåndtering frikoblet fra enhver faglig og vitenskapelig rådgivning iverksettes. Frankrike har fått et stort forklaringsproblem overfor sine EU-partnere, til tross for at landet trolig sitter med den beste kompetansen i Europa i vurdering av risiko i næringsmiddelkjeden. Fortsettelsen av denne brytningen og sammenblandingen mellom politikk og vitenskap blir spennende.