OVERTRYKK: Her suges kald luft inn, varmes opp og sendes inn i bygget under trykk. Det kan presse fukt inn i konstruksjonen. (Bilde: Ramirent)

Gal tørkemetode gir fuktskader

  • Bygg

En vanlig måte å tørke bygg på er å sette byggtørkeren ute, og så føre den varme luften inn i bygget. Det er slett ikke lurt, ifølge Ramirent, en stor aktør på byggtørking.

Selskapet har funnet at den gamle gode metoden kun er gammel, men slett ikke god.

– Jeg tror at feil tørkemetode ligger bak deler av fuktskadene, det er ikke bare feil utførelse av håndverkerne, sier Yngvar Dalen, produktleder for varme/tørk hos Ramirent.

Les også: Byggefasens glemte miljøsynd

Presser inn fukt

Det var under arbeid med å spare energiutgifter til tørkeprosessen at dette kom for en dag. Dalen forklarer at det er med anlegg som drives av olje eller gass at man klarer å gjøre ting feil.

– Vi fikk låne to leiligheter i et prosjekt Veidekke har under bygging. I den ene plasserte vi en elektrisk vifteovn inne i leiligheten, i den andre leiligheten satte vi en byggtørkeren ute og førte varmluften inn i leiligheten via en slange. Dermed fikk vi trykksatt den ene leiligheten mens det var balansert i den andre.

I begge leilighetene plasserte Dalen to treklosser med fuktlogg, en over bunnsvillen og en under toppsvillen. Klossene lå på innsiden av GU-gipsen på kald side av isolasjonen. Resultatene var overraskende. I leiligheten der luften ble pumpet inn hadde relativ fuktinnhold i treklossene økt fra 20 til 24.5 prosent i løpet av 15 dager og det tok 30 dager før fuktinnholdet var redusert til det opprinnelige nivået på 20 prosent. Deretter sank fuktinnholdet til 16 prosent.

I den andre leiligheten var startpunktet 19,5 prosent. Økningen begrenset seg til 0,5 prosent før tørkeprosessen startet og fuktinnholdet endte på 11 prosent.

BALANSERT: Her får agregatet luft fra bygget som allerede er varm. Det gir dramatisk lavere energiutgifter og siden trykket blir langt lavere inne i bygget presses heller ikke fukt inn i konstruksjonen. Ramirent

Bekrefter

– 20 prosent regnes som en grense for når det oppstår fare for soppgroing og her lå fuktinnholdet over i hele 30 dager. Vi tror det skyldes små lekkasjer, hull, skader og rørføringer gjennom fuktsperren. Dermed blir fuktig luft presset inn i isolasjonen. Senere vil den kunne kondensere og forårsake skader, sier Dalen.

– Ja, byggtørking med overtrykk kan gi fuktskader, det høres ikke lurt ut, bekrefter seniorforsker Peter Blom i Sintef Byggforsk.

– Men nå er jo strengt talt dette ikke byggtørkning men snarer byggoppvarming, byggtørking er et misvisende navn. Aller best ville det vært med en avfukter, sier Blom.

Også Veidekke som stilte forsøkleilighetene til disposisjon reagerer positivt.

– Dette må vi ta inn over oss. Det er ingen tvil om at fyringsutgiften er høye, men for meg var det spesielt overraskende at vi bringer fukt inn i konstruksjonen. Vi vurderer nå om vi skal finne andre måter å gjøre det på, sier anleggsleder Rune Anderstuen i Veidekke.

MUGGFARE: Kurven viser hordan fuktinnholdet i veggen øke over kritisk grense for vekst av muggsopp når leiligheten ble satt under trykk under tørkeperioden. Y-aksen viser temperatur mens x-aksen viser antall logginger som ble gjort hvert femte minutt. Ramirent

Sparer penger

Utgangspunktet for Ramirent var ikke å se på fuktskader, men å finne mer energivennlige måter å tørke byggene på. I samarbeid med fem studenter som skrev bacheloroppgaver på byggtørking brukte til sammen 2500 timer fikk de utført analyser.

– Årsaken til at byggtørkere er plassert ute er frykt for diesellekkasjer og skader. Vi ville se hvor mye det koster å overpresse bygget.

Studentene fant at ved å montere byggtørkeren på taket, og ta varmluften tilbake til enheten sparer entreprenøren.

– Om vinteren er det i Oslo i snitt 20 minusgrader, det fører til at det går tre ganger så mye energi ved trykkatt bygg som ved balansert trykk. På det mest ekstreme, som vi hadde i store deler av vinteren i år, målte vi opp til 82 prosent merforbruk ved trykksatt bygg enn ved balansert trykk, sier Dalen.

INGEN MUGGFARE: Når leiligheten ikke ble trykksatt ble det heller ikke presset fukt inn i konstruksjonen. Tørkeresultatet ble også bedre. Y-aksen viser temperatur mens x-aksen viser antall logginger som ble gjort hvert femte minutt. Ramirent