SAMFERDSEL

Fylkene maser om mer penger til skredsikring, men klarer ikke bruke opp det de allerede har fått

Nå truer samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen med å ta pengene fra de som somler.

NØDVENDIG: Norge er pakket med skredfarlige veier. Og behovet for sikring er stort.
NØDVENDIG: Norge er pakket med skredfarlige veier. Og behovet for sikring er stort. Bilde: Scanpix
1. apr. 2014 - 15:47
Vis mer

Lite vekker så store følelser i samferdselsnorge som manglende sikring av skredutsatte veier. Særlig fylkespolitikerne på Vestlandet har engasjert seg sterkt i kampen for å øke de statlige midlene til skredsikring.

Får ikke brukt opp alt

Nå viser det seg at somling med reguleringsplaner gjør at flere fylker ikke klarer å bruke opp de pengene de har fått tildelt.

Samferdselsdepartementet refser nå fylkeskommunene i et brev til Vegdirektoratet. Det vises til at den faktiske bruken av tilskuddene mellom 2010 og 2013 har vært vesentliig mindre enn det som ble lagt til grunn ved tildelingen av midler.

Det irriterer åpenbart samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp).

– For å sikre rask fremdrift i skredsikringen blir det lagt opp til at det kan omdisponeres midler mellom prosjekter i et fylke og midlertidig mellom flere fylker, sier Solvik-Olsen i en pressemelding.

Les også: Nå skal alle norske veier sikres etter like kriterier

Viktige penger

Solvik-Olsen har nå godkjent handlingsprogrammet for statlige tilskudd til skredsikring av fylkesveiene i årene 2014 til 2017.

I alt 2,63 milliarder kroner skal i denne perioden fordeles på 12 fylker. De statlige tilskuddene kommer i tillegg til midlene som fylkeskommunene selv bevilger til skredsikring på fylkesveiene.

Samferdselsministeren understreker i den sammenhengen hvor viktig det er at pengene blir brukt.

Sikring av skredutsatte strekninger og punkt på veinettet er en viktig del av arbeidet for tryggere trafikk og et mer effektivt transportsystem. Slike tiltak er også med på å få bort noe av den uvissheten mange opplever når de daglig må ferdes langs veier med skredfare, påpeker Solvik-Olsen.

Les også: Her er Norges farligste dammer

Tøffere tone

Samferdselsdepartementet sier at de nå gjennomfører også andre tiltak for å få fart på pengebruken og redusert det de kaller et "stort mindreforbruk" i perioden mellom 2014 og 2017:

  • Det skulle foreligge godkjent kommunedelplan før 1. juli 2013 som en forutsetning for anleggsstart/gjennomføring i perioden 2014-2017 dersom slik plan kreves.
  • Det må gjøres en vurdering av om arbeidet med reguleringsplan er komme så langt atdet er realistisk å gjennomføre prosjektet som forutsatt
  • Det kreves at kostnadsoverslagene for prioriterte prosjekter er gjennomført ettervegvesenets ANSLAG-metode.

Følges tett

Samferdselsdepartementet starter nå en intensiv overvåkning av pengebruken. Statens vegvesen skal ikke bare rapportere til departementet i tertialrapporter og etatsstyringsmøter gjennom året.

De skal også varsle departementet om det fremkommer viktige opplysninger om forbruket på skredposten utenom de faste rapporteringstidspunktene.

Statens vegvesen har anslått at det vil koste mellom 25 og 30 milliarder å sikre alle de nærmere 700 høyt og middels prioriterte skredpunktene på norske veier.

                                                                  

Fylkesvis fordeling 2014 - 2017

Fylke

2014

2015

2016

2017

2014-2017

Akershus   

54

54

Oppland

70

45

50

75

240

Telemark

25

   

25

Vest-Agder

15

55

71

15

156

Rogaland

60

29

  

89

Hordaland

109

132

57

10

308

Sogn og Fjordane

47

93

147

200

487

Møre og Romsdal

130

115

68

35

348

Sør-Trøndelag

39

17

63

50

169

Nordland

30

105

170

118

423

Troms

27

7

51

172

257

Finnmark

12

28

10

20

70

Sum

564

626

687

749

2 626

 

Millioner 2014-kroner. Kilde: Samferdselsdepartementet

Les også:

Disse skredveiene skriker etter sikring

Ny 3D-modell av Norge vil koste 300 millioner

Kommuner undersøker ikke flomfaren, forstår ikke flomkart og lar folk bygge i utsatte områder  

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.