Bruk TV-en som PC-skjerm. Har du plassmangel kan flatskjermen danne hjertet i et miniunderholdningsanlegg med megamuligheter. Koble til en mediesenter-pc (eller Mac) med TV-tuner og kanskje et par gode høyttalere. Plutselig har du en fullgod multimediesentral som lar deg gjøre alt fra å spille spill, MP3-filer og DVD-filmer til å trykke "pause" på dagsnytt-sendingen når naturen kaller. Trådløst tastatur og mus lar deg chatte med venner og surfe fra sofadypet. (Bilde: Amitech)
Plasma og LCD-TV.
Sharp viser frem prototypen av det som skal være verdens største LCD-TV i full-HD-kvalitet. Den er ikke mindre enn 108 tommer stor. (Bilde: Dag Yngve Dahle)
Sharps nye supertynne LCD-TV. Fra IFA-messa i Berlin. (Bilde: Dag Yngve Dahle)
Samsung LCD-skjerm (Bilde: Samsung)
STOR NOK: Denne 102-tommer store plasma-TV-en fra Samsung gir deg krystallklare bilder. Men den er ikke til salgs, så du får nøye deg med en blu-ray-demonstrasjon under Elektrofil i helgen. (Bilde: Mona Strande)
(Bilde: JM NIESTER)
Pioneer er blant gigantene i TV-bransjen. (Bilde: Dag Yngve Dahle)
Hitachi satser knallhardt på TV-markedet. (Bilde: Dag Yngve Dahle)
DVI-kabelen er nært beslektet med HDMI. De ser forskjellige ut, men bærer samme bildesignal ¿ forskjellen er at HDMI har lydsignal i tillegg. Derfor kan du godt koble PC eller DVD-spiller til TV-en med DVI, og hente ut lyden rett til surroundforsterker eller TV-en med en egen lydkabel. Det finnes også overganger som lar deg koble fra DVI til HDMI eller omvendt.
Pioneer TV med Full HD. (Bilde: thijs louis)
(Bilde: LG)
Slik gjør du det Gjør avansert bildeprosessering og interpolerer opp bildet slik at resultatet oppleves bedre. Det blir selvsagt ikke like bra bilde som fra en HD-DVD eller Blu-ray, men langt bedre enn vanlige DVD-spillere. Disse spillerne har HDMI-kabel for enkel og god tilkobling til TV-en.
Fem fete filmer Planet Earth (BBC) ¿ Overveldende naturscener, er enda bedre på Blu-ray. Gladiator (Russell Crowe) ¿ Bilde og lyd i særklasse. Crouching Tiger, Hidden Dragon (Chang Chen) ¿ Fantastiske farger. What lies Beneath (Ray Baker) ¿ Sylskarpe bilder. Space Cowboys (Clint Eastwood) ¿ Glassklare bilder med høy kontrast. (Bilde: BBC)
Velg rett type PC Det viktigste å passe på når du velger stue-PC er faktisk støynivået ¿ ingen orker viftestøy som overdøver favorittfilmen. Såkalte Mediesenter-PC-er er som regel nokså lydløse (sjekk før du kjøper!) og har innebygd TV-tuner og elektronisk programguide for automatisk opptak av TV-programmer du er interessert i. En Mac Mini bråker ikke, er en rimelig innfallsport til Mac-verdenen og kan oppgraderes med ekstern TV-tuner for omtrent samme funksjonalitet. (Bilde: Macmini)

Fy flate for det store flatekjøpet

HD-ready, Full HD, SD, 720, 1080, i, p, plasma, lcd, kontrast, sortnivå, HDMI og en masse andre parametere svirrer i luften når du skal ha en ny TV.

Det er ikke rart alle undersøkelser peker på at mannen og damen i gata er forvirret. Veldig forvirret.

Hva skal jeg kjøpe?

Og at alle som flagger noe som hels peiling på emnet overøses med spørsmål om hvilken TV skal jeg kjøpe. Hvilken skal jeg kjøpe? TV-kjøp er ikke som før. Da katodestrålerøret rådde grunnen var det ikke så stor forskjell på modellen. Det er det i dag.

Vi rydder i jungelen av betegnelser som det er greitt å ha litt peiling på før du går inn i TV-butikken.

Etter å ha fått farge på starten av 70-tallet gikk utviklingen av TV-er ganske sakte. Men så smalt det for noen år siden. To smell faktisk. For det første kom de flate TV-ene. Først plasma og så LCD. Og så ble TV-sendingene digitale. Først på satellitt, så i kabel og i disse dager digitaliseres bakkenettet.

Forsatt analogt

Helt borte blir ikke de analoge sendingene forresten. De vil leve enda i mange år i kabelnettene som har båndbredde nok å ta av. Eller kanskje ikke! Ryktene sier at alle med interesser i satellitt og bakkenett vil stikke kjepper i hjulene på denne muligheten for at ikke kabel skal få noen fordeler de ikke har.

Før du leser videre er det verd å legge merke til at det ikke finnes noe tall for god billedkvalitet. Leverandørene overgår hverandre med fantastiske spesifikasjoner som de måler på gunstigst mulige måte. Og så er det slik at noen liker mora og andre liker datra. Hvilken TV som du liker best er det du selv som må avgjøre.



Flatt

Svært mange forbrukere har allerede skiftet ut den gamle kassa med en ny flat lekker sak. Slaget begynte så smått for fire år siden og til nå er det solgt rundt millionen. Det er mange grunnet til å skifte ut den gamle kassa med en ny lekker flat TV. For det første tar den mindre plass og for det andre er alle sendingene snart i bredformat. Riktignok kom det katodestrålerør med bredformat for mange år siden, men de tar enda mer plass enn forgjengerne og du kan glemme alt som heter HD-TV.



Elektronikk

Det aller viktigste i en moderne flat TV er det du ikke ser. Det er selve elektronikken og programvaren. Det å behandle video er en kunst som ikke alle behersker like bra, men det er her utviklingen går raskest. TV-en er i praksis en sanntids datamaskin som henter inn et videosignal av ulik form og kvalitet og fordeler jobben med å vise bildet på alle de små punktene på skjermen. Jo flere det er av dem jo tøffere er jobben.

Et problem mange sliter med er uskarpe bilder ved raske bevegelser og når kameraet panorerer. Det er mange mer eller mindre gode løsninger på dette. Mange produsenter har introdusert en dobling av bildefrekvensen til 100 Hz, og det gjør ofte sportssendinger til en mye bedre opplevelse.



Oppløsning

Skal du ha en ny flat TV så er en HD-Ready TV et minimumskrav. Det er ingen kvalitetsgaranti som sier noe om produkt eller bildekvalitet, men en minimumstandard som forteller at TV-en kan vise HD-TV fra en eller annen kilde, enten du har tilgang på det eller ikke. I praksis har de aller fleste TV-ene i dag denne betegnelsen og rent oppløsningsmessig betyr det at de har minimum 720 vertikale punkter og 16:9 format.

For å gjøre forvirringen komplett er det to oppløsninger som går under navnet 1080. Den ene har betegnelsen i, den andre p og det står for interlaced og progressiv. Interlaced, eller linjeflettet på norsk er den gode gamle måten å komprimere bildene på, men et 1080i bilde inneholder i virkeligheten bare 540 linjer og det trengs to slike for å lage et helt bilde. Det aller ypperste, som i overskuelig fremtid bare kommer på blålaserplate (Blu-ray og HD-DVD), er den progressive varianten av sistnevnte 1080p.

Du får 1080 TV-er fra 37 tommer og oppover. Det er ikke noen vits med denne oppløsningen på mindre modeller for du vil ikke kunne skjelne punktene fra hverandre likevel.

Husk at det er mer enn oppløsning som skal til for å å få et godt bilde på en Flat-TV. Husk at kravene til elektronikken øker kraftig ved Full HD, så jo høyere oppløsning du ønsker jo mer penger bør du investere i produktet.



Tilkobling

For at du kal få et bilde må TV-en kobles til en eller annen signalkilde. Alle TV-er har en analog tuner så kobler du en antenne eller til kabel-TV i antenneinngangen er du i gang, men du får bare et mindre analogt bilde. Er det det eneste du har tenkt å gjøre så husk at ulike modeller håndterer et slikt bilde veldig forskjellig. Noen klarer å gjenskape elendigheten rimelig bra, andre blir rene grøten. Det er jo ikke noe stas, så skal bilde bli bra må signalet være digitalt. Enten direkte fra satellitt, kabel eller det nye bakkenettet, eller fra en DVD. Etter hvert kommer også DVD-ens etterfølger basert på blå laser selv om denne utviklingen hemmes av at to ikke kompatible formater slåss så fillene fyker; Blu-ray og HD-DVD. Filmer på en av disse er det aller ypperste du kan fôre TV-en med, men da må den ha støtte for 1080p for at du skal få med deg de alle detaljene i filmen.

For å koble til moderne dekodere og blålaserspiller og for den saks skyld andre videokilder er HDMI-kontakten helt avgjørende. TV-en må minimum ha en slik men to er å foretrekke. Har den attpå til versjon 1.3 av HDMI som er nyeste utgave og som kan gi fordeler på sikt så er alt såre vel.

Moderne TV-er har også SCART-kontakt, men de overfører bildet analogt.

De første TV-ene med digital bakkenettmottaker er allerede lansert og flere kommer. I disse kan du koble antennen rett inn og de har i tillegg en kortplass hvor du kan sette inn et eventuelt abonnementkort fra Riks-TV.



Plasma eller LCD

Hva er best; Plasma eller LCD har vært det store spørsmålet for mange. La oss se litt på det grunnleggende først:

En plasmaskjerm produserer lys akkurat som et gammelt katodestrålerør og mange liker de kraftige fargene som mange av diss skjermene er gode for. Alle de små røde, grønne og blå fosforpunktene lyser opp når de utsettes for det ultrafiolette lyset som skapes når det oppstår en høyfrekvent spenning mellom elektroden foran og bak punktet. Ulempen med plasma har vært at alle elektrodene har tatt mye plass og at det har vært vanskelig å gjøre frontelektroden tilstrekkelig gjennomskinnelige for lys.

Et av problemene som har gått igjen med plasma er tendensen til innbrenning. Hvis det samme bilde står på lenge kan fosforet endres og bildet blir stående igjen som en skygge. Dette er ikke noe problem ved vanlig TV-sendinger, men for brukere som ser på bare en kanal med en lys kanallogo på samme sted kan problemet oppstå etter lang tid. Moderne TV-er har elektronikk som oppdager slike problemer og kan flytte rundt på logoen.

En LCD-skjerm derimot skaper ikke noe lys. Den leder lys. Det du ser er baklyset, som tradisjonelt har vært hvite lysstoffrør, men mange har tatt i bruk fargede rør for å få et større fargespekter. Noen bruker også lysdioder i stedet for. Selve LCD-skjermen er i praksis en masse lysventiler som slipper gjennom mer eller mindre lys. Mengden lys bestemmes av en transistor som ligger bak hvert eneste punkt.

Problemet med LCD har vært det alltid vil slippe gjennom litt lys selv i de områdne som skal være helt svarte. Men de beste LCD-skjermene i dag er blitt imponerende gode til å stoppe lys. I tillegg har de svært høy lysstyrke. (Neste gang du er på kino så ta en titt på de svartest områden i filmen og sammenlikn med det svarte området på siden av lerretet. Ikke mye å rope hurra for? LCD stopper lys bedre enn film!)

Et problem som med tidligere LCD-skjermer og noen av de billigste ennå er at innsynsvinkelen er begrenset. Et annet har vært at de enkelte punktene har brukt for lang tid før de kan vise ny informasjon, men moderne paneler er så raske at det ikke lenger er noe stort problem.



Kontrast og lysstyrke

Forholdet mellom det mørkeste og lyseste en TV kan gjengi er kontrastforholdet. Jo svartere svart og jo høyere maksimal lysstyrke jo bedre er det altså. Ser du på TV-en i et godt opplyst rom, og det gjør jo de fleste av oss, så er den maksimale lysstyrken viktig.)

I utgangspunktet hadde plasma en fordel fordi når det ikke var noe signal i et punkt ble det heller ikke produsert noe lys Derfor ble det svarteste den kunne vise bestemt av hvor svart glasset var. LCD var også bestemt av glasset, men siden baklyset sto på hele tiden ville alltid litt lys presse seg gjennom. Her har det skjedd mye: For det første er LCD-panelenes evne til å stoppe lys drastisk forbedret. I tillegg er det utviklet noe som kalles dynamisk kontrast og som hever kontrastnivået kraftig, selv om finesmeckerne ikke alltid liker virkningen. Poenget er å bruke baklyset aktivt for å forbedre kontrastomfanget. Er det lyse dagslysscener så er det full rulle på baklyset, men når morderen sniker seg rundt i mørket reduseres baklyset og bildene manipuleres slik at de lyse områdene slipper gjennom mer av det reduserte baklyset.

I årene fremover vil stadig flere produsenter ta i bruk lysdioder som baklys og da vil det bli mulig å justere lysutbyttet individuelt mellom dem for å få en bedre form for dynamisk kontrast.



Levetid

Hvor mange timer varer en moderne flat TV? Minst like lenge som en gammeldags og gjerne lenger. Pioneer oppgir 100 000 timer på sine mye plasmamodeller og selv da avgår de ikke ved døden. Det er så lange de varer før lysutbyttet er redusert til halvparten. I praksis går den teknologiske fornyelsen så raskt at folk har byttet ut lenge før den tiden siden fem timers daglig titting holder deg med TV i 55 år.



Billigere

Kanskje mer imponerende enn den tekniske utviklingen er det rasker prisfallet på flat-TV. Da de første 42 tommers plasmamodellene dukket opp for litt over ti år siden kostet de rundt 100 000 kroner. Og kvaliteten var mildt sagt elendig. I dag får du mye bedre utgaver for ti prosent av prisen.

Det samme har skjedd på LCD. LCD-produsentene hadde mer enn nok med å tilfredsstille boomen i bærbare PC-en da to andre gigantmarkeder dukket opp; PC-skjermer og flate TV-er. Resultatet var en enorm investeringsbølge som forbrukerne nå kan glede seg over. Produksjonskapasiteten innen LCD har skapt et nærmest kontinuerlig prisras. Prisene på 32 og 37 tommers modeller er allerede svært lave, men sjefen i Sharp tror prisen på 40-tommere vil falle rundt 25 prosent resten av året. Det monner.