The JET machine is a large tokamak device of approximately 15 metres in diameter and 12 metres high. At the heart of the machine there is a toroidal (ring-shaped) vacuum vessel of major radius 2.96 metres with a D-shaped cross-section 2.5 metres by 4.2 metres. The linear dimensions of the plasma confined in this vacuum vessel are within a factor of two or three of those expected in a commercial reactor. A complex system of magnetic fields prevents the plasma from touching the walls of the vacuum vessel as such contact would quench the plasma and stop the reactions. Grunnen til at vi ikke forlengst har klart å lage en fusjonsreaktor, er de enorme temperaturene som må til for å få fusjonsprosessen i gang. I solas indre er trykket enormt og temperaturen omkring 15 millioner grader. Det finnes selvsagt ingen reaktorbeholder som ville tåle en slik temperatur. Man har forsøkt å bruke et sterkt magnetfelt for å holde reaktorbrenselet, som da er et plasma, på plass. I en Tokamak (bildet) holdes et plasma av H-2 og H-3 på plass i et kammer (en stor ring) av sterke magnetfelt. Man "pumper" store strømmer gjennom plasmaet og temperaturen øker. Når tetthet av plasma og temperatur er stor nok vil fusjonen gå.

Fusjonsreaktor i det blå

Representanter fra USA, Kina, Russland, EU, Sør-Korea og Japan møttes i USA sist helg for å bestemme plassering av en fusjonsreakor for forskning på mer miljøvennlig energi.

Planen var å avgjøre om reaktoren skal bygges i Cadarache i Sør-Frankrike eller i den japanske fiskerlandsbyen Rokkasho, men partene måtte gå fra hverandre uten å ha kommet til enighet, melder NTB.

Forskning på fusjonsenergi foregår mange steder i verden, men det nye anlegget skulle forene mer av forskningsarbeidet og sette fortgang i prosessen.

Målet med programmet International Thermonuclear Experimental Reactor (ITER) er å finne en metode for å tøyle den type kjernereaksjoner som skjer i sola, slik at de kan brukes til å produsere energi. I dagens kjernekraftverk brukes fisjonsenergi, som fører til store mengder farlig avfall og risiko for forurensning.

Såkalt varm fusjon vil i teorien kunne frigjøre enorme energimengder fra en type hydrogen som det vinnes rikelige av på jorda. Avfallet vil være en annen form for hydrogen.

Prinsippet bak reaksjonen er å "smelte" sammen atomkjerner, i stedet for å splitte dem, slik det gjøres i våre dagers fisjonskraftverk. Problemet med fusjonsteknologien er blant annet at den er avhengig av temperaturer på rundt 100 millioner varmegrader for å fungere.

Inntil det skjer et gjennombrudd i forskningen vil menneskeskapte fusjonsreaksjoner fortsatt være forbundet med ødeleggelse, ikke miljøvennlig energi. Kjernereaksjonen er av samme type som i de aller kraftigste kjernevåpnene - hydrogenbombene der hydrogenatomer fusjonerer og utløser store energimengder.