Fundamenter må utbedres

  • energi

Mange tusen mastefundamenter i ledningsnettet til Statnett må repareres eller skiftes ut. Tilstanden til mastefundamentene er kartlagt gjennom et treårig forskningsprosjekt der Statnett har utviklet et komplett vedlikeholdssystem for mastefundamenter. I alt har det gått med nærmere ti millioner kroner til prosjektet.

Totalt eier Statnett rundt 10.000 kilometer med kraftledninger over hele Norge. De fleste av de vel 120.000 fundamentene i dette ledningsnettet er vanskelig tilgjengelige. – FoU-prosjektet har gitt oss et langt bedre grunnlag for å gjennomføre riktige vedlikeholdstiltak til riktig tid i tiden fremover, sier forskningssjef Lars Vormedal i Statnett.

Hvis de verste spådommene om tilstanden til fundamentene hadde slått til, ville Statnett stått overfor en masseutskiftning av fundamenter som ville ha kostet mange hundre millioner kroner. Nå kan tiltakene settes inn når det er nødvendig, og det vil skje over mange år. – Vi har master som har stått i over 50 år og fremdeles har fundamenter som er i god stand. Vi har også master som har stått i 15 – 20 år og er i dårlig forfatning, sier Vormedal.

Kartlagt en tredel

Prosjektleder Henning Gundersen forteller at tilstanden til 30 – 40 prosent av fundamentene er kartlagt hittil. – Tilstanden er heldigvis ikke så ille for mastefundamentene som vi trodde da prosjektet ble startet i 1998, sier han.

Bygningsingeniør Gundersen arbeidet i Statnett Entreprenør den gang prosjektet ble satt i gang, men har senere skiftet arbeidsgiver til HolteProsjekt Consulting. Han er nå engasjert som prosjektleder i et nytt FoU-prosjekt i Statnett som skal videreføre det nylig avsluttede treårige prosjektet.

– Fram til 1998 krevde ikke Statnett frostsikker betong i fundamentene, og det er nettopp frost som vi ser er den dominerende skadeårsak. En annen medvirkende årsak til skadene er at en stor andel av fundamentene er støpt om vinteren etter til dels lange transporter av betongen, opplyser Gundersen.

Til bunns

I det treårige FoU-prosjektet ville Statnett gå til bunns i problemene for å kunne lage et mer systematisk vedlikeholdsopplegg. De begynte med å utarbeide et system for tilstandskontroll av fundamenter, og gjennomførte kurs for innføring i bruk av dette. Det er ledningspersonell i Statnett Entreprenør som utfører tilstandskontroll ute i felten. En betongfaglig vurdering kan senere utføres inne på kontoret basert på de innsamlede data.

Kartleggingen danner grunnlag for å lage en tiltaksplan for rehabilitering ut fra både tekniske og økonomiske vurderinger. Sintef Bygg og miljø har vært sentral i prosjektet, spesielt innen betongteknologi. Ytterligere bistand er innhentet fra Sintef Teknologiledelse og Norsk Regnesentral innen fagområdet kost/nytte-analyse, samt fra Cell Network, som har utviklet en database for å håndtere innsamlede data fra fundamentkontroll.

Til nå er det lagt inn informasjon fra vel 20.000 fundamenter i databasen. Senere skal håndholdte datamaskiner tas i bruk ute i feltet slik at data fra fundamentene kan legges rett inn i databasen. Først om rundt fem år regner Statnett å ha alle fundamenter registrert.

Samler vann

Undersøkelsene har avdekket store variasjoner på betongkvaliteten i fundamentene. Målingene viste også at mange fundamenter var nesten 100 prosent vannmettet. Vannet kommer ikke bare fra en fuktig grunn. Toppen er ofte laget slik at vannet ikke renner av. Her samles både vann fra nedbør og kondensvann fra mastestålet. Det høye vanninnholdet i betongen gir spesielle utfordringer ved valg av rehabiliteringsmetode og -materialer.

Overflatebehandling ved bruk av slemming har vært viet størst oppmerksomhet. – Men det har ikke vært mulig å dokumentere noen effekt av dette tiltaket basert på laboratorie- og feltforsøk, forteller Gundersen. Mange leverandører tilbyr produkter til rehabilitering av betong. Men produktene er ofte dokumentert etter ulike prøvingsmetoder og på en annen betongkvalitet enn den som er relevant for mastefundamenter.

To alternativer

Beregninger viser at overflatebehandling av fundamenter som et preventivt tiltak ikke er å anbefale. Det bør mange netteiere merke seg når man legger til grunn realistiske tall til forlengelse av levetiden.. – Derfor er arbeidet med å etablere en dokumentasjonsordning for denne typen produkter innstilt, sier prosjektlederen.

– I utgangspunktet for kostnadsvalg står vi overfor to alternativer; vedlikeholdskostnader eller havarikostnader. Et havari betyr tap av inntekter og dessuten kan det bli store kostnader til kompensasjon for ikke levert energi, sier Gundersen. Dette er forhold som kan ivaretas i datamodellen for kost/nytte analyse som er utviklet i prosjektet.

Til Vancouver

300 kv linjen mellom Tokke og Flesaker skal være et prøveprosjekt for vedlikeholdssystemet. – Her skal vi kjøre en fullskalatest i henhold til vedlikeholdsmodellen vi har utviklet i FoU-prosjektet, forteller Lennart Elvertrø, seksjonsleder for Statnetts ledningsnett i Midt-Norge og prosjektansvarlig fra Statnett.

Her vil det bli gjennomført en detaljert visuell undersøkelse av samtlige fundamenter, samt tatt ut prøver av utvalgte fundamenter. Det blir videre gjort en grundig vurdering av hvilke tiltak som skal gjennomføres neste år. – Med kost/nytte-analysen får vi et godt grunnlag for å redegjøre for de pengene vi skal bruke på tiltakene, sier Elvertrø.

Han forteller at Statnett gjennom prosjektet har fått meget gode kunnskaper om betong. Prosjektet har også vakt oppsikt utenlands og skal presenteres på en konferanse i Vancouver i juni.

Videreføres

– Forskningsaktiviteten innenfor vedlikehold av mastefundamentene videreføres i Statnett i 2001 med hovedmål å følge opp de utviklede systemer, gjennomføre prøvereparasjoner, samt videreutvikle kost/nytte modellen, sier Gundersen. Statnett ønsker videre å invitere andre netteiere til å etablere et felles FoU-prosjekt fra 2002, for gjennom prosjektet å gi muligheten for å ta del i det vedlikeholdssystem som er utviklet. Et seminar planlegges høsten 2001 som et første ledd i å få i stand et videre prosjekt.

Gundersen mener at metoden som er utviklet, ikke bare er praktisk, men også i høyeste grad er nyttig økonomisk sett. Metoden vil være interessant for andre netteiere og bransjer, ikke bare her i landet, men også i de øvrige skandinaviske land hvor de har samme problemstillinger med hensyn til skader på betongkonstruksjoner.