STORE DIMENSJONER: Vindparken på Smøla under montering sommeren 2005. Hvert av tårnene rager 70 meter til værs, mens hvert av rotorbladene er 40 meter lange. (Bilde: Anders J. Steensen)
Smøla kan få enda flere vindturbiner, dersom Statkraft får klarsignal til enda en park. (Bilde: Anders J. Steensen)
HYDRAULISK STYRING: Insstillingen av rotorbladene skjer hydraulisk. Ved nødstopp styres de automatisk i stallposisjon. De store akkumulatorene sørger for det.
NACELLEN, NAV OG KON: Klar for montasje på Smøla i juni 2005. Her sees tydelig den doble værstasjonen som er på hver vindturbin. Det er denne som styrer innretningen mot vinden og rotorbladenes optimale vinkling mot vinden.

Full snurr på Smøla

  • energi

Smøla: Få steder er bedre egnet for vindkraftverk enn den flate øya nordvest for Kristiansund.

Landskapet er flatt, den er nesten uten trær, og det er fritt leide ut i Nord-Atlanteren.

Med andre ord, vindkraftverket er sikret vind, uten store turbulenser. Gjennomsnittlig vindstyrke er frisk bris, eller over 8 meter per sekund. Nok til å kunne gi et høyt effektuttak av de 68 vindturbinene Statkraft har reist ute i havgapet.

Utbyggingen av Smøla Vindpark har gått smertefritt. Prosjektet ligger to måneder foran tidsskjemaet, hvilket betyr at kraftverket allerede i august kan produsere kraft ut i nettet fra alle vindturbinene. Total innstallert effekt er 150 MW.



To trinn

Prosjektet er gjennomført i to trinn. Trinn en som var ferdig 2002, bestod av 20 2 MW vindturbiner. Trinn 2 som er ferdig i disse dager, består av 48 stykk 2,3 MW vindturbiner.

De to forskjellige vindturbinene ser til forveksling like ut, men de som ble montert i trinn 2, er en oppgradert versjon av de første 20 vindkraftmaskinene.

Opprinnelig var det danske Bonus som hadde kontrakten med Statkraft. Under prosjektets gang, har den danske produsenten blitt overtatt av Siemens, slik at det ved overlevering er Siemens Windpower som står som hovedkontraktor og leverandør av det komplette anlegget, inklusive veier og grøfter og arondering.



Store beist

Dimensjonene på en vindturbin er imponerende. Generatoren og propellen ser ikke så stor ut, mer som et knappenålshode. Selve søylen som bærer generatorhuset er 70 meter høy. Generatorhuset har en diameter på vel tre meter, mens lengden er rundt 12 meter.

Hele toppenheten veier 136 tonn, hvorav maskinhuset, navcellen veier 83 tonn, selve navhuset står for 26 tonn. Til denne toppenheten er det montert tre vinger, hver 40 meter lange. Et vingeblad veier 9 tonn. Vingebladene er produsert i glassfiberarmert epoksy.

Hele installasjonen er montort på et solid åttekantet betongfundament som er 7,5 meter i diameter. Dette fundamentet er 1,6 meter høyt. Dette er igjen festet til grunnen med 8 strekkstag som går ti meter ned i fjellet. Fundamenteringen er gjort av AF Ragnar Evensen.



690 volt

Selve generatoren sitter inne i navcellen. Den leverer effekt fra 400 kW til 2,3 MW full effekt. Spenningen ut fra toppen er på 690 volt. Fra nacellen føres kraften via kabel ned til en silikonfylt transformator som er montert på selve fundamentet. Her transformeres kraften opp til 22 kV og føres til vindkraftverkets hovedtavle.

Fra hovedtavlen transformeres kraften opp til 132 kV, før den eksporteres til land via både luftstrekk, nedgravd og via sjøkabel.

– Vi har ført kraftledningene gjennom vernede viltmarksområder hvor vi måtte ta særlig hensyn til fuglelivet. Derfor måtte vi grave ned kabelen i enkelte strekninger, forklarer prosjektleder Jan Hågå i Statkraft.

I alt er det lagt 9 +1,5 km i trinn 1, totalt 10,5 kilometer jordkabel med 630 mm 2 aluminiumskjerne. Sjøkabelen er på 5,2 kilometer. Den går helt ned til 200 meters vanndyp. Sjøkabelen er 19 cm i diameter, med en vekt på 69 kilo per løpemeter. Kabelen som kommer fra Nexans i Halden er på 3*500 mm 2 kobberkjerne. I midten av kabelen er det lagt fiberkabel som er koplet til overvåkingen av kraftverket, samt til telenettet. Dermed er Smøla-samfunnet forsynt med bredbåndsforbindelse til fastlandet.



Automatisk regulering

En vindturbin trenger en vindhastighet på minimum 3 m/s for å kunne virke. Før det er bladene stilt i nullstilling, slik at luften bare slippes forbi.

På toppen av hver vindturbin er det montert to værstasjoner som registrerer vindhastighet og retning. Når vinden da passerer nedre grense, stilles bladene inn mot vinden og den begynner å rotere. I det nedre vindområdet går bladene rundt med 11 omdreiningen per minutt. En egen sekspolet generator for det nedre området, generer da kraften.

Når vindstyrken overstiger rundt 6 m/s, økes hastigheten til 17 omdreininger per minutt. Da kan den firepolede generatoren på maks 2,3 MW settes i drift. Dette skjer automatisk. Bladenes vinkel mot vinden for å holde konstant hastighet, reguleres med hydraulikk. Ved en eventuell feil, vil bladene automatisk stilles mot vinden i nullstilling.

Blåser det mer en 15 m/s, dvs. stiv kuling, stilles bladene slik at de staller, dvs. at bladenes "løft" reduseres. Det er dette " løftet" (kraften) som genererer rotasjonen. Dersom det blåser full storm, 25 meter per sekund eller mer, settes bladene i nullstilling og vindturbinen stanses. For å sikre smøring roterer turbinen langsomt. Denne operasjonen gjøres for å sikre at den ikke skades av for høye vindstyrker.



Totalkostnad for anlegget 1,2 milliarder kroner.





Trinn 1

Trinn 2

Totalt

Antall vindturbiner 20

48

68

Installert effekt pr. vindturbin

2 MW

2,3 MW

Samlet installasjon 40 MW

110 MW

150 NW

Årlig produksjon 120 GWh

330 Gwh

450 Gwh

Båndlagt areal 4,5 km2

13,5 km2

18 km2

Interne veier 8 km

20 km

28 km

132 kV kraftlinje i luft 11.5 km

3,2 km

14,7 km

132 kV landkabel 1,5 km

8,4 km

9,9 km

132 Kv sjøkabel

5,2 km

5,2 km