Samtidig ønsker Forskningsdepartmentet å øke forskningssamarbeidet med USA og Canada. Lokkemat er gunstig skatt.
Skattefritaket for norske forskere og studenter er unikt for USA. Da avtalen ble inngått i 1971, skal bakgrunnen ha vært et ønske om å stimulere studenter til å reise til USA .
- Vi har fått enkelte tilbakemeldinger med ønske om tilsvarende ordninger med andre land, bekrefter ekspedisjonssjef Odd Hengsle i Finansdepartementets seksjon for skatteavtaler og utenlandssaker.
Hengsle avviser imidlertid ethvert slikt ønske. - Jeg kjenner ikke noe land som har slike unntak, og de er lite populære hos skattemyndighetene, sier han.
Norge har skatteavtaler med 83 land. Avtalen med USA skal nå reforhandles, det vil sannsynligvis skje allerede i år.
- Jeg vil vurdere om vi skal ta initiativ til å få disse artiklene fjernet fra avtalen, sier Hengsle.
Foretrekker USA
Forskere ved alle universiteter og forskningsinstitutter opparbeider seg rett til permisjonsordninger for faglig oppdatering. For de fleste gir dette permisjon med lønn i ett år etter seks-syv års arbeid.
Forskerne fristilles da fra all undervisningsplikt og andre oppgaver. De fleste velger å oppholde seg ved et annet universitet eller forskningsinstitusjon i den aktuelle perioden.
Tendensen er soleklar: Skatteincitamentet betyr mye for hvor norske forskere velger å oppholde seg.
Fra det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo er for tiden 19 forskere utenlands, 10 av dem er i USA. Spesielt matematikere og fysikere heller mot USA, ifølge Ellen Solheim i fakultetets sekretariat.
Fra NTNU, inkludert de ikke-teknologiske fagene, var det i 2002 87 forskere som brukte permisjonen i USA og 55 i resten av verden. For 2003 var tallene 75 forskere i USA og 68 i resten av verden.
Forsvarlig økonomi
Professor Torbjørn Digernes, dekan ved fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi ved NTNU, er ikke bekymret over at flere forskere ved NTNU bruker sin permisjon i USA enn i alle andre land til sammen.
- Det er ingen tvil om at skattefritaket er et incitament. Men bo- og levekostnadene ved de anerkjente universitetene i USA er høye. Uten dette skatteincitamentet ville det for mange ikke vært forsvarlig å dra, sier Digernes.
Han avviser at USA-dominansen antyder at nettverkene mot europeiske miljøer er for dårlig. Norge har gode samarbeidsordninger med europeiske institusjoner, også gjennom EUs rammeprogrammer. Det faglige samarbeidet fungerer også godt.
- Med europeiske kolleger og institusjoner er det god kontakt og samarbeid som fungerer i det daglige. Med USA derimot mangler vi ordninger for slikt samarbeid. Derfor velger mange å reise dit når de har forskningspermisjon, sier Digernes.
Ønsker avtale
Samtidig som Finansdepartementet vurderer å gjøre det økonomisk tøffere for norske forskere å samarbeide med amerikanske kolleger, planlegger Forskningsdepartmentet å styrke samarbeidet.
Et norsk initiativ er tatt overfor USA og Canada for å utvikle en samlet strategi for forsknings- og teknologisamarbeid. Overfor USA er det fra norsk side tatt initiativ til å utvikle en egen avtale om dette.
Cathy Perez ved USAs ambassade i Oslo er kjent med det norske initiativet til en samarbeidsavtale om forskning.
- Men det er tidlig i prosessen og ennå ikke kommet til formelle forhandlinger eller opp på politisk nivå. Interessen er imidlertid til stede fra USAs side, understreker hun.
Tallet på norske studenter i USA er redusert med 40 prosent i de siste fem årene og er nå nede i knapt 1300 studenter, ifølge ANSA, organisasjonen til norske utenlandsstudenter. Dette er en av grunnene til initiativet.
- USA er verdens fremste forskningsnasjon. Etterkrigsgenerasjonen av norske universitetsforskere hadde mye og tett kontakt med USA. Mange av disse er allerede over i pensjonistenes rekker. Vi frykter at forskningskontakten med USA kan svekkes, sier avdelingsdirektør Karen Nossum Bie i Forskningsdepartementet.
En omfattende runde med konsultasjoner i norske forskermiljøer er ennå ikke avsluttet. Likevel tror Bie at en forskningsavtale mellom Norge og USA kan bli signert i år. Hun avviser å antyde noe om avtalens økonomiske omfang.
- Nei, det er for tidlig. Men vi vil arbeide for å få egne ressurser slik at det ikke går på bekostning av annen virksomhet, sier Bie.- Så må vi nok snakke med kollegene i Finansdepartementet.
