Full gass på sokkelen

Til tross for dystre spådommer om industriens avvikling og fall, finnes det kjerringer som går mot strømmen. Norsk oljeindustri er aktive som aldri før. Olje- og energidepartementet (OED) spår i statsbudsjettet at 70 milliarder kroner kommer til å bli investert i norsk petroleumsvirksomhet i 2003. Det betyr et investeringsnivå som kan sammenliknes med toppårene på midten av nittitallet. Vanligvis faller mer enn 60 prosent av disse investeringene på norske selskaper.

Hoveddelen av investeringene er i ferd med å forskyve seg fra nye utbygginger til oppgraderinger av eldre plattformer, vedlikeholdsarbeider og modifikasjoner (V&M). For 2003 kommer utbygginger og V&M til å være like store. For en stor aktør som Aker Kværner er allerede V&M et større marked på norsk sokkel enn nye utbygginger.

Pressgrupper

Denne utviklingen flytter tyngdepunktet av ingeniøraktivitetene fra " Ingeniørdalen" langs E-18 mellom Oslo og Asker til Stavanger og Bergen. Ulempen er at oljeindustrien fjerner seg fra Stortinget og regjeringskvartalet. Det vil gi større og større spillerom for utenforstående pressgrupper til å påvirke utformingen av norsk oljepolitikk.

Norsk oljepolitikk er i ferd med å stivne, og oljeselskapene kan miste interessen for norsk sokkel. Høy skatt og en vinglete holdning fra regjeringens side om lete- og utbyggingsaktivteten gjør at oljeselskapene ser seg om etter andre og mer positive regimer.

I følge tidligere olje- og energiminister Olav Akselsen fra Arbeiderpartiet har oljeindustrien seg selv å takke, fordi de er svært dårlige lobbyister. Redselen for å falle i unåde, og dermed miste fremtidige rettigheter på sokkelen, har hittil vært større enn vilje til å påvirke og å skaffe seg rettigheter.

Beslutningsvegringen i det politiske apparatet har ført til at det er nærmest full stopp i leteaktivitetene på sokkelen. Statoil, som i år regner med å bore for rundt 2 milliarder kroner i letebrønner, planlegger i følge konsernsjef Olav Fjell å redusere letevirksomheten til neste år. Uten leting, ingen nye funn. Det er spesielt leteområdene utenfor kysten i Nord-Norge som stoppes, og dermed også de områdene som mange oljeselskaper tror kan inneholde de største petroleumsreservene.

På sikt vil politikernes manglende evne til å sikre langsiktige levelige rammevilkår for norsk oljeindustri i en moden fase, gjøre at kompetansen og kunnskapsbasen som vi baserer norsk velferd på, forvitrer. Noe som er er helt motsatt av det ønsket regjeringen selv har proklamert i sin oljemelding, men som den selv motarbeider i utøvelsen av sin politikk.

Få nye funn

Flere store og kompliserte utbyggingsoppgaver er i gang på norsk sokkel. Men etter at Ormen Lange er ferdig utbygd i 2008, ligger ingen store felt klar i løypa for utvikling. Med dagens letepolitikk med begrenset tilgang på leteareal for oljeselskapene, er mulighetene små for nye store funn og utbyggingsprosjekter. I følge generaldirektør Eivind Reiten i Norsk Hydro er det ikke gjort drivverdige oljefunn på norsk sokkel i lisenser som er tildelt etter 1986. Risikoen oljeselskapene må ta i letefasen er dermed betydelig større enn tidligere. Og uten store nye utbyggingsoppgaver, kan leverandørindustrien gå mørkere tider i møte.

Men lyspunktene finnes. Gass til landbasert industri kan utløse flere oppgaver for Ingeniør-Norge. Gjennom gassmeldingen stortingsmelding nr. 9 (2002-2003) signaliserer regjeringen at den ønsker utbygging av gassbasert industri. Både kraftverk og annen bruk av gass, blant annet til fremstilling av hydrogen, er mulige oppgaver. Særlig gasskraftverk med CO 2-håndtering er prosjekter som regjeringen tror på. På den annen side er ikke regjeringen like opptatt av dette som LO og Arbeiderpartiet, som ønsker at 10 prosent av all gass som utvinnes på sokkelen skal nyttes til innenlands aktiviteter. Oppfylles et slikt ønske, betyr det at norsk industri og norske husholdninger skal bruke like mye energi fra gass som fra elektrisk kraft. Skal det oppnås i løpet av en tiårsperiode, får vi en utbygging som Norge aldri har sett maken til.

Mange oppgaver

Til neste år er det fortsatt mange utbyggingsoppgaver på sokkelen. I følge OED holder disse prosjektene seg godt innenfor kostnadsrammene som ble godkjent da plan for utbygging og drift ble godkjent i Stortinget. Av en total kostnad for utbyggingsprosjektene som skal enten ferdigstilles eller er under prosjektering i 2003 på 105,5 milliarder kroner, så kommer prosjektene omtrent ut i null med en liten besparelse på 35 millioner kroner. Dette viser at både oljeselskaper og leverandørindustrien etterhvert er svært flinke til å budsjettere og prosjektere anlegg. Best ut kommer Norsk Hydros Grane-prosjekt, hvor besparelsen er oppe i hele 938 millioner kroner, tilsvarende et årsbudsjett for Moss kommune.

For drifts- og vedlikeholdsoppgaver er det knyttet stor spenning til prosjektet som Statoil nylig satte i gang for Troll A. Her skal det monteres to nye injeksjonspumper på 40 MW med elektrisk drift. Hele Troll-anlegget er drevet fra kraftnettet. Med de to nye injeksjonspumpene må Troll A få ekstra kraftforsyning. Det vil bli brukt høyspent likestrømsoverføring fra landanlegget ut til plattformen. Samme teknikk vil bli brukt i forbindelse med prosjektet om elektrifisering av Valhall, Gyda og Ekofisk som er til evaluering i disse dager.

Mer gass

Mange av prosjektene på installasjonene til havs er knyttet til økt gasseksport. Nylig fikk ABB i Haugesund kontrakt på å videreutvikle to nye moduler for Visund-plattformen. Kontraktens verdi er på 600 millioner kroner. Dette skal i sin helhet gå til gassbehandling og gass eksport. Mange av de norske feltene blant annet på Tampen område vil i fremtiden ha økt gasseksport. Hittil har mesteparten av den assosierte gassen som er utvunnet på norsk sokkel, blitt pumpet tilbake i reservoarene for å opprettholde trykket, og dermed bidratt til å drive ut olje fra grunnen.

I løpet av få år kan Norge nesten doble eksporten av gass til Europa. Det avhenger av at oljeselskapene velger rett strategi for gassalget våren 2003. Da avgjøres en stor del av gassleveransene til Storbritannia. De er Europas klart største forbruker av gass. I en stor grad har gass erstattet olje og kull som brensel i deres elektriske energiproduksjon. Hittil har Storbritannia vært selvforsynt med gass, men produksjonskurvene på britisk sokkel peker nedover. Nye leverandører må derfor på banen, og for norske gassprodusenter er det kort avstand til Storbritannias kyster.

Hittil har det vært satset på å knytte seg til det britiske gassnettet i St.Fergus i Skottland, men i følge Statoils sjef for gassvirksomheten, Peter Mellbye, er det langt mer interessant å få lagt et nytt gassrør frem til England, nærmere bestemt Bacton som er langt nærmere markedet.

Mindre felt

Over 50 mindre felt med petroleumsforekomster er identifisert på sokkelen. Det blir en stor oppgave å finne riktige skatte- og lisensløsninger for disse. Her kan det engelske regelverket vise veien, ved at skatten på små felt settes som øvrig industri og næringsliv. Dessuten er oljeselskapene forpliktet til å bygge ut feltene innen en gitt tidsperiode. Hvis ikke de bygger ut, mister de utvinningsrettighetene. Dette regelverket satte fart i virksomheten på engelsk sokkel. Samtidig ga det rom for mindre selskaper å utvikle billigere løsninger både når det gjaldt utvinning og administrasjon av feltene. Et av mest suksessrike oljeselskapene i så måte er Det norske oljeselskap, som er det eneste norske selskapet med operatøransvar på engelsk sokkel hittil.

Det er i dette markedet Kjell Inge Røkkes Aker Energy skal prøve å nå frem på norsk sokkel. Presset fra leverandørindustrien på å lette på skattebetingelsene for små samt modne felt, er i ferd med å øke, og det vil ikke være usannsynlig at dette trekkes frem i forbindelse med Stortingets behandling av olje- og gassmeldingen, S tortingsmelding 38 (2001-2002) .