Fuktskader og tiltak





Årsakene til fuktskader er både mangelfull kvalitet på utførelse og valg av uegnede løsninger ved prosjektering. Innvendige og utvendige klimabelastninger, i tillegg til materialvalg og oppbygning, vil avgjøre en konstruksjons bestandighet mot fuktskader. Utvendige klimabetingelser i Norge varierer betraktelig i forhold til årstid og geografisk beliggenhet. Med hensyn til fukttekniske vurderinger kan det derfor være nødvendig å betrakte en bygningsdel i perioder på opptil flere år for å anslå for eksempel uttørking av byggfukt eller varighet av risikoperioder for kondensdannelse.

Temperatur og fuktforhold i ulike deler av en konstruksjon bør videre benyttes til vurdering av fare for biologisk vekst i form av mugg- eller råtesopp.





Inntil nå er håndregnemodeller som ”Glaser-metoden” (NS-EN ISO 13788) betraktet som tilstrekkelig for bestemmelse av fuktforhold i bygningsdeler. Denne metoden vurderer stasjonære forhold (konstante klimabetingelser) med vanndampdiffusjon som transportmekanisme. Den stasjonære begrensningen innebærer at beregningen kun er gyldig for en begrenset periode, dersom klimabelastningen varierer. Reelle klimaparametere som vind, stråling, og nedbør inkluderes ikke, noe som vil ha innvirkning på fukt- og varmetransporten i et reelt tilfelle. Metoden er dermed egnet for vurdering av fuktmotstanden for en bygningsdel, men ikke for simulering av varme- og fuktforhold i konstruksjoner ved varierende klimabetingelser.





Fukt- og varmetransporten i en bygningsdel er avhengige av hverandre; et høyt fuktinnhold øker varmetapet gjennom hvert materialsjikt, og temperaturforholdene har innvirkning på fukttransporten. Dette medfører at de to mekanismene bør betraktes sammen. Siden dette er en svært kompleks problemstilling, er det ikke mulig å gjøre beregninger av koblet fukt- og varmetransport over tid ved bruk av håndregnemodeller.

De siste års utvikling har gitt en kraftig økning av regnekraft for vanlige PC’er, noe som gjør det praktisk mulig å benytte kompliserte modeller til simulering av fukt- og varmetransport i bygningskomponenter. Det er utviklet flere programmer av denne typen, som grovt sett kan deles inn i to typer:

¿ Nesten ”komplette” modeller som i stor grad skal tilsvare virkeligheten.

¿ Forenklede modeller som inkluderer de viktigste transportmekanismene.

De ”komplette” modellene krever betydelig regnekraft og kan ha en høy brukerterskel i forhold til forståelse av inngangsdata og tolkning av resultater. Dette gjør at disse programmene ofte er forbeholdt forskningsmiljøer på grunn av tunge brukergrensesnitt.

De fleste beregningsverktøy som benyttes i dag er forenklede modeller som inkluderer de viktigste transportmekanismene. Disse verktøyene gjør at brukergrupper med noe kunnskap innen fuktmekanikk kan ta i bruk bedre verktøy for fuktdimensjonering av bygningskonstruksjoner. Dette åpner for at både rådgivende ingeniører, byggevareprodusenter og arkitekter kan vurdere ulike byggdetaljløsninger opp mot risiko for fuktskader. En etablering av denne typen rutiner vil kunne bidra til en reduksjon av antall fuktskader grunnet valg av uegnede løsninger.

Et forslag til en Europeisk standard (DRAFT prEN 15026) for fuktberegninger ved numerisk simulering er allerede utearbeidet. Forslaget hadde høringsfrist 5.12.2004 og vil etter hvert, dersom den godtas, gis ut som en fullstendig EN-standard. WUFI er et beregningsprogram for fukt- og varmetransport i bygningskomponenter over tid. Programmet er utviklet av Fraunhofer Institut für Bauphysik i Tyskland, ogner videreutviklet i samarbeid med Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Norges Byggforskningsinstitutt (NBI) med tilpasning til norske forhold. Programmet er utviklet i henhold til forslaget til den nye standarden for f uktberegninger ved numerisk simulering.

WUFI vil bli distribuert i Norge via NBI og NTNU fra våren 2005.

Les mer på www.wufi.no .