IKT-bransjen får stadig flere kvinner i sin midte.

Frykter ny pensjonsordning

  • Karriere

- Vi er svært skeptiske etter de lekkasjene som er kommet. Dersom dette blir innført, vil det diskriminere alle med lang utdanning og høy lønn, sier Anders Kvam, forhandlingsleder i Tekna.

Urovekkende

Leder av Akademikerne, Christl Kvam, og YS-leder Randi Bjørgen gikk i torsdagens Dagbladet hardt ut mot de antatte endringene i pensjonsordningen.

Her fremgår det at regjeringen vurderer å sette taket for pensjonsgivende inntekt til 440.000 kroner, eller 7 G.

- I pensjonsforliket ble det anbefalt 8 G, så det var ikke nytt at taket reduseres. Men vi ser ikke lyst på et så lavt tak dersom det blir innført. Samtlige av våre medlemmer tjener mer enn det, sier Anders Kvam.

I dag er taket 12 G, eller i overkant av 750.000 kroner.

Umuliggjør jobbavbrekk

I Stortingsmelding 12 (04-05) foreslås at besteårsregelen erstattes av livsløpsopptjening: I dag beregnes pensjonsytelse basert på de 20 beste inntektsårene, men nå ønsker regjeringen et nytt system, hvor pensjonen beregnes etter antall yrkesaktive år.

I praksis betyr dette, ifølge Dagbladet, at man må arbeide i 43 år for å få full opptjening i folketrygden. Dette er i praksis umulig dersom man tar høyere utdanning.

Besteårsregel best

- Besteårsregelen er den beste løsningen for Tekna-medlemmer, men det slaget ser ut til å være tapt, sier Kvam.

Han sier at dagens folketrygd har fungert fint for Teknas medlemmer. Besteårsordningen har gjort at du ikke har tapt på å ha høy utdanning, det har heller ikke vært problematisk å ta videreutdanning eller et år eller to i utlandet, og man har ikke tapt mye på å være hjemme noen år med små barn, eller lignende.

- Alt dette har besteårsregelen fanget opp, fordi du uansett ville ha 20 gode arbeidsår, sier han.

Ingen studiepensjon

Som erstatning hadde Tekna håpet at regjeringen skulle åpne for at studenter kunne opptjene pensjonspoeng under studiene.

- Studiepensjon hadde vært det beste når vi mister besteårsregelen, fordi man da hadde fått noe igjen for å ta høyere utdanning i flere år. Etter at både Arbeiderpartiet og Senterpartiet var positive til en slik ordning i forliket, er det rart å se at de går mot det nå, sier Kvam.

Spent på innvirkning

Kvam er ikke minst spent på hvordan folketrygden vil virke inn på tjenestepensjonen.

- Det ser ut til at det offentlige får fortsette med bruttoordningen de har i dag, men spørsmålet er om det blir endrede forhold for privat sektor, sier han.

Bruttoordning vil si at det er den samlede ytelsen fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen som er bestemt i ordningen. Det gjør at offentlig ansatte er skjermet mot endringer i folketrygden.

Heldigvis ikke avgjort

Forhandlingsleder Anders Kvam understreker at man her spekulerer i noe som ennå ikke er avgjort, men han frykter at det som snart legges frem fra regjeringens side vil inneholde de samme opplysningene:

- Vi har prøvd å påvirke så godt vi kan gjennom Akademikerne, så nå er alt vi har å gjøre og vente, sier Kvam.