EKSTREMT: - Klimaendringene vil føre til et mer ekstremt kllima og vi må dimensjonere nettet for den kaldeste dagen, sier konsernsjef i BKK, Atle Neteland. På dette bildet står Bryggen i Bergen under vann. (Bilde: Hommedal, Marit)

Frykter mørklegging

  • Kraft

Den Norske Turistforening overrakte i går tre rapporter til energiminister Terje Riis-Johansensom, som alle konkluderer med at kraftlinjen Sima-Samnanger ikke er samfunnsmessig lønnsom og at det er bedre å ruste opp dagens linje med et SVC-anlegg.

Les også: Krever kraftlinjen utsatt

– Feil grunnlag

Dette synet deler ikke konsernsjef i BKK, Atle Neteland.

– Konklusjonene bygger på et feil grunnlag. Rapportene fornekter lastutviklingen i området. Det er belastningen på den kaldeste dagen som er avgjørende for dimensjonene på nettet, sier konsernsjefen.

– Katastrofalt for Bergensområdet

Han mener at situasjonen i Bergens-området allerede er kritisk. Det har kuldeperioden vært et bevis på.

– Når det er så beinkaldt som nå er det ingen som tenker at de må spare strøm. Alle gjør det samme, så blir lasten høy. De to ledningene som går inn til området er gamle og må oppgraders. Hvis vi hadde fått problemer med en ledning, ville vi vært nødt til å koble ut 40 prosent av området. Det ville vært katastrofalt for Bergensområdet.

Dette bekrefet Statnett-sjef, Auke Lont:

– Situasjonen i Bergen er noe anstrengt, sier Lont.

– Som situasjonen er i dag går alle linjene inn mot Bergen for fullt. Hvis det da skulle skje noe med linjen så ville det ha konsekvenser for Bergen.





– SVC-anlegg ikke tilstrekkelig

Neteland viser til at gårdagens forbruk.

– Da hadde vi en makslast på 1812 megawatt. Nettet vårt ble bygd på 60- og 70-tallet. Fra 1989 til fram til i dag har forbruket økt med 80 prosent. Det sier seg selv at nettet er dimensjonert for en helt annen last enn vi har i dag, sier Neteland, som selv synes det er overraskende at den alminnelige forsyningen har økt så mye.

– Et SVC-anlegg vil altså ikke være tilstrekkelig?

– Nei, de gamle ledningene må også oppgraders. Det får vi ikke til, hvis det ikke kommer en ny ledning.

Heller ikke Auke Lont mener at et SVC-anlegg vil være tilstrekkelig:

– Jeg har et veldig enkelt synspunkt slik situasjonen er i dag. Nå går linjene for fullt inn. Oppstår det et brudd i linjene inn mot Bergen får vi forsyningsproblemer. Det vil et SVC-anlegg ikke kunne bøte på.

Hvorfor ikke?

– Det hjelper ikke i en situasjon hvor linjene inn til området er fulle. Du må rett og slett ha en ekstra linje for å sikre det vi kaller N-1-prinsippet: noe må kunne falle ut for at man skal kunne opprettholde god forsyningssikkerhet. Situasjonen i dag med fulle linjer gjør at hvis noe faller ut så påvirker det forsyningen i Bergen, og det syns vi ikke er akseptabelt.





Mer ekstremt klima

En av rapportene er laget av professor Steinar Strøm ved Universitetet i Oslo. Han mener at finanskrisen har ført til et lavere kraftbehov i regionen og i tillegg kommer klimaendringene som vil føre tilet mildere klima.

– Vi har ingen kraftkrevende industri i området, men oljeindustrien som stadig øker sitt forbruk. Snart skal Gjøa kobles til og Troll kommer også til å trenge mer energi. Dette er en industri i vekst. Vi kan heller ikke dimensjonere nettet vårt for en skikkelig finanskrise. Det ville være feil, sier Neteland, som mener at heller ikke klimaargumentet holder.

– I følge Bjerkenes-senteret vil endringene føre til et mer ekstremt klima som kan slå begge veier. Vi kan få vintre som denne med lange og ekstreme kuldeperioder. Da må vi ha nettet på plass. Vi kan ikke si til våre kunder at vi ikke bryr oss.





– Må få kraft ut

Neteland understreker at det ikke bare er snakk om å få kraft inn til området.

– Kraftledningen vil bli like viktig for å få kraft ut av området. Småkraft er en stor mulighet for bønder i Hardanger. Her kan det ligge hundrevis av millioner. I tillegg er gasskraftverket med på å forsterke dette problemet. Det produserer ytterligere kraft som også må fraktes ut av området, sier konsernsjefen, som mener at det ville være uforsvarlig å vente tre år med kraftledningen

– Hva betyr det for miljøet i Hardanger om man utsetter linje i tre år?, spør han.