ADVARER: Forskere i hele landet må tenke seg om før de involverer seg utenfor universitetet dersom Universitetet i Tromsø vinner fram i denne saken, sier hovedtillitsvalgt Egil Børge Mikalsen i Forskerforbundet. Til venstre professor Torbjørn Trondsen. (Bilde: ESPEN LEIRSET)
Forskere i hele landet må tenke seg om før de involverer seg utenfor universitetet dersom Universitetet i Tromsø vinner fram i denne saken, sier hovedtillitsvalgt Egil Børge Mikalsen i Forskerforbundet. Til venstre professor Torbjørn Trondsen. (Bilde: ESPEN LEIRSET)
ADVARER: Professor Torbjørn Trondsen frykter det blir umulig for forskere å drive næringsvirksomhet dersom han taper saken mot Universitetet i Tromsø. (Bilde: ESPEN LEIRSET)

Frykter færre forsker-gründere

Før jul ble professor Torbjørn Trondsen politianmeldt av rektor Jarle Aarbakke ved Universitetet i Tromsø.

Anmeldelsen har ført til politirazzia på kontoret og suspensjon fra stillingen som professor.

Rektor Aarbakke anklager Trondsen for økonomisk utroskap. Både Trondsen selv og Forskerforbundet stiller seg uforstående til de grove anklagene.

De mener konsekvensen kan bli at forskere ikke tør å engasjere seg i næringsutvikling.



Vekker oppsikt

– Hvis universitetet vinner fram i denne saken, må forskere i hele landet tenke seg om både to og tre ganger før de involverer seg i aktiviteter utenfor universitetet, sier hovedtillitsvalgt og sekretariatsleder Egil Børge Mikalsen i Forskerforbundet.

Han er Trondsens tillitsvalgte, og saken har vakt oppsikt til topps i forbundet.

– Forskere må utvise en ekstrem forsiktighet hvis denne saken blir stående, sier jurist Lars Petter Eriksen i Forskerforbundet.

Rektor Jarle Aarbakke vil ikke uttale seg om saken, heller ikke etter at Trondsen har løst ham fra taushetsplikten.



Privat finansiering

Bakgrunnen for saken er at Trondsen ledet et forskningsprosjekt hvor en vitenskapelig assistent ble lønnet med midler fra Norges Forskningsråd.

Samtidig driver Trondsen et privat selskap som tar på seg diverse utredningsoppdrag. Professorer har anledning til å ha inntil 20 prosent stilling utenfor universitetet.

– I 2004 gikk forskningsprosjektet ved fiskerihøyskolen tom for penger. Jeg lot assistenten likevel fortsette på prosjektet, og sørget for finansiering ved at mitt private selskap kjøpte forskningstjenester hos fiskerihøyskolen. Da jeg ba om et kontonummer for å overføre betalingen fra mitt selskap til universitetet, startet problemene. Betalingen inkluderte lønn til assistenten og 40 prosent "overhead", forteller Trondsen til Teknisk Ukeblad.

Dette skjedde i fjor vinter, og i juni bestemte universitetet seg for å motta 138.000 kroner som ble benyttet til å videreføre assistentens ansettelse i ytterligere tre måneder, ifølge Trondsen.

– Da regnet jeg med at alt var i orden. Men få måneder etterpå sto plutselig politiet på kontoret, sier en rystet Trondsen.



– Vanlig bruk av vit.ass.

Han reagerer kraftig på behandlingen fra sine sjefer, og er opptatt av problemene som oppstår for forskere som vil drive næringsvirksomhet dersom ledelsen vinner fram med sitt syn.

– Gjennom forskningsråd og næringsarbeid har jeg tjent inn ti millioner kroner på tolv år til prosjekter på universitetet. Det er langt mer enn min egen universitetslønn, påpeker professoren.

– Det er helt vanlig å bruke vitenskapelige assistenter på den måten Trondsen har gjort. Denne saken viser at det er nødvendig med klarere retningslinjer for forskere som ønsker å drive næringsvirksomhet. Det er nødvendig med presise regler for hva som er tillatt og ikke tillatt, påpeker Mikalsen i Forskerforbundet.