BER OM MER NETT: Slik vil det se ut, dersom Varanger Kraft får konsesjon til vindparken på Rakkocearro-platået ved Berlevåg. Men det er snart ikke mer plass på strømnettet i Finnmark. I første omgang vil de bygge 67 turbiner, mens et fullt utbygget anlegg vil omfatte rundt 170-200 turbiner og snaut 1,3 GWh på årsbasis. Det tilsvarer to Alta-kraftverk - minst. Illustrasjonen viser området fra Kongsfjorden. (Bilde: Varanger Kraft)
NORDOMRÅDESATSING UTEN STRØM: På en vinterdag kan Finnmark ha 150 MW i kraftunderskudd. Linjenettet inn og ut av regionen har begrenset effekt. Hvordan skal regjeringen gjennomføre Nord-områdesatsingen uten kapasitet på nettet, spør Varanger Kraft. (Bilde: /colourbox.com)
SKAL FANGE VINDEN: Transport av turbinutstyr til Berlevåg, hvor Varanger Kraft skal måle vindstyrken på stedet hvor de ønsker å bygge en vindpark. (Bilde: Varanger Kraft)
Varanger Kraft AS' har søkt konsesjon på utbygging av vindkraftanlegg på Raccocearro i Berlevåg kommune. Det er planlagt tre byggetrinn: Første trinn vil bestå av 10 møller på 3 MW i nærheten av eksisterende linjetrase. Byggetrinn 2 vil bestå av 67 møller, mens et fullt utbygget anlegg vil bestå av cirka 116 møller som vil produsere 1,2-1,3 GWh på årsbasis. Det tilsvarer to Alta-kraftverk. Totale utbyggingskostnader er beregnet til 2,9 mrd kroner. (Bilde: Varanger Kraft AS)

Frykter et nytt Midt-Norge i Finnmark

  • Kraft

STRØMNETTET I FINNMARK

  • Dagens strømnett har lite ledig kapasitet i Finnmark og Nord-Troms. Resten av Nord-Norge har noe mer kapasitet.
  • Finnmark forsynes blant annet med svensk, finsk og russisk atomkraft når kraftunderskuddet melder seg.
  • Finnmark er i toppsjiktet når det kommer til strømavbrudd på sentralnettet.

Det er nesten ikke plass til ny industriutbygging eller vindkraft på strømnettet i Finnmark.

Bekymringsmeldingen kommer fra administrerende direktør i Varanger Kraft, Åge Andresen.

Allerede underskudd

Øst-Finnmark har et kraftunderskudd på mellom 20 og 40 MW vinterstid. Underskuddet vil øke til 100 MW når Sydvaranger Gruve AS neste år starter jernproduksjon i de gamle gruvene utenfor Kirkenes.

På en vinterdag kan Finnmark ha opp til 150 MW i kraftunderskudd, ifølge Varanger Kraft. Kraftselskapet lurer nå på hvordan regjeringen har tenkt å distribuere kraft til den storstilte nordområdesatsingen.

Svak nettstruktur

– Regjeringen sier at nordområdesatsingen er deres aller viktigste. Det er mange planer for industriutvikling i regionen, og potensialet for vindkraft er stort. Dette vil kreve økt energiforsyning, men nettstrukturen, slik den er i dag, er altfor svak, advarer administrerende direktør Åge Andresen i Varanger Kraft.

Flere ønsker å etablere vindparker i regionen for å utnytte Norges beste vindressurser. Samtidig er det vanskelig å få innvilget konsesjon, blant annet fordi nettilkobling nærmest er et krav.

Har planer

Varanger Kraft er i ferd med å etablere regionalnettlinjer, som kan bli en del av sentralnettet. De bruker et tresifret beløp på bredbåndsutvikling, og har søkt om konsesjon til å bygge Rakkocearro vindpark i Berlevåg. Første trinn vil være på 30 MW.

Andresen er redd Øst-Finnmark kan komme i samme situasjon som Sør-Varanger var i på nittitallet, da det ennå pågikk kraftkrevende jernproduksjon.

– Vi må ikke skape et Midt-Norge 2. Kommer det ytterligere industribygging, må nettet forsterkes. Ellers blir Øst-Finnmark mørklagt, sier Andersen.





Reddet av konkurser

– Kraftforsyningen i Sør-Varanger ble reddet av konkurser. Smeltebedriften AS Sydvaranger ble lagt ned og tre fiskebruk gikk konkurs. Situasjonen var kommet så langt at vi måtte følge nøye med i tilfelle vi måtte ha soneutkobling av strømmen, sier tidligere distriktssjef for kraftforsyningen i Finnmark, Svein Fredriksen.

I dag er han administrerende direktør i Polarservice Energy AS.

– Finnmark har et kjempeunderskudd på effektsiden. Vi importerer i dag 30 MW fra Russland og 40 MW fra Finland. Resten får vi fra Nordland. Når Finnfjord smelteverk setter i gang, vil Troms også bli et underskuddsfylke, advarer Fredriksen.

Felles nordisk nett

Å slå sammen det norske, svenske og finske strømnettet er det beste tiltaket for sikker kraftforsyning i hele regionen.

– Vi har behov for en avtale som binder sammen de overliggende strømnettene i Norden. Vi må ikke tenke sektor, vi må se på det totale samfunnsøkonomiske regnskapet, vi deler alle felles ressurser, sier Fredriksen, som nå er lei av prat som ikke fører til handlinger.

Pengesluk

Men en storstilt utbygging av kraftnett koster. Sintef, NTNU og IFE har for eksempel sett på hva som må til for å få til en storstilt utbygging av vindkraft i Nord-Norge. Det vil kreve et nytt overføringsnett på 2000-3000 MW og koste 6-8 milliarder kroner. Beregningene forutsetter en tilsvarende utbygging i Midt-Norge i forkant.

– Så langt har regjeringens nordområdesatsing bestått av mye papir og mye prat. Jeg har ikke sett noen handling. Infrastrukturen for energi er en av de største tingene de må ta tak i, mener Fredriksen.

Strømlinje kan bli forlenget

Statnett har planer om å bygge en 420-kV linje fra Balsfjord i Troms til Skaidi ved Hammerfest. Varanger Kraft ønsker at linjen føres videre helt til Varangerbotn. Konsernsjef Odd Håkon Hoelsæther utelukker ikke at dette kan skje.

– Det er en viss sannsynlighet for at det vil være lønnsomt å gå videre fra Skaidi til Varangerbotn. Vi vil ta standpunkt til dette før sommeren, sier Hoelsæther.

Aktørene regner nå på lønnsomheten i prosjektet, i samarbeid med Energibedriftenes Landsforbund (EBL).