Økningen i strømforbruket og den ventede befolkningsøkningen i Oslo gjør det nødvendig å oppgradere spenningen i kraftnettet i Oslo fra 300 til 420 kV. En slik spenningsoppgradering øker ledningenes overføringskapasitet med hele 60 prosent, ifølge Statnett. (Bilde: Mona Sprenger)

NETTPLAN STOR-OSLO

Frykter at østkanten får skjemmende luftlinjer, mens vestkanten får jordkabel

Makten i Oslo er skjevt fordelt, advarer prosjektleder Lars Bjørnstad i Bydel Bjerke.

Siden 1990 har strømforbruket i Oslo økt med 30 prosent, samtidig som det er gjort få investeringer i nettet. For å sikre tilstrekkelig kapasitet i nettet for å forsyne et økende forbruk, må kraftnettet i Stor-Oslo oppgraderes.

Onsdag la Statnett frem sin overordnede plan for oppgraderingen. Den består av 30 ulike tiltak som ifølge Statnett må gjennomføres slik at et oppgradert sentralnett for Stor-Oslo vil kunne være ferdigstilt rundt 2030.

Statnett ønsker å involvere flest mulig parter for å få en god prosess og unngå en gjentakelse av monstermastdebatten fra Hardanger fra 2010.

Derfor hadde de blant annet invitert Oslos byrådsleder Stian Berger Røsland (H) for å si sin mening om saken.

Ber om kabling

Røsland er positiv til Statnetts planer, men understreker at det er knapphet på arealer i byen.

– For å legge til rette for bedre arealutnyttelse, bør hovedprinsippet være at nye luftforbindelser unngås innenfor dagens byggesoner. Ved oppgraderingen i Groruddalen bør det legges jordkabler og stasjonene bør ombygges til kompakte gassisolerte anlegg (GIS). På linjen fra Sylling via Bærum til Smestad bør det meste kunne kables ved en oppgradering, sa han.

Han advarte mot å la muligheten til kabling gå fra seg.

– Jeg opplever at det er lite fremoverlent byutvikling hvis dagens høyspentlinjer skal gå nøyaktig i de samme områdene og kun fornyes med nye master og luftspenn. Mest mulig i kabel er en bedre løsning og bør gjøres så langt som mulig, selv om jeg tror alle skjønner at det kommer til å være luftspenn i Oslo også i fremtiden, sa han.

Les også: 700.000 Hafslund-kunder skal få strømmålere fra Aidon

– Høy stemme på vestkanten

Prosjektleder Lars Bjørnstad i Bydel Bjerke i Oslo jobber med Grorudalssatsingen. Han fryktet at vestkanten skal skånes for luftlinjene, mens Groruddalen må ta støyten.

– Vi vet at man taler med høyere stemme vestover i byen, mens flere mennesker antakelig blir berørt i prosjektene som går gjennom Groruddalen. Der planlegges det 50.000 nye boliger i et område som allerede tar mange miljøbelastninger for storsamfunnet i dag. Sist var det fjernvarmeanlegget på Haraldrud. Vi har godsterminalen og E6. Hvordan vekter dere dette? En ting er økonomiske størrelser. Men det finnes også andre faktorer, sa han.

Overfor Teknisk Ukeblad utdyper Bjørnstad.

– Vestover i byen er de mer ressurssterke, der har de råd til å engasjere advokater og lignende. Der har man også større representasjon inn i det politiske miljøet. Groruddalen er underrepresentert både i bystyret og på Stortinget. Derfor skulle jeg gjerne hatt noen objektive kriterier for hva som skal til for at jordkabel velges istedenfor luftlinje, sier han.

Les også: Her kapper de trær med helikoptermontert motorsag

Oslos byrådsleder Stian Berger Røsland (H) vil ha de nye høyspentledningene i Oslo i kabel både vest og øst i byen. Øyvind Lie

Politikerne bestemmer

Slike store konsesjonssaker ankes som regel opp til Olje- og energidepartementet, og det vil også være tilfelle med de nye konsesjonsreglene.

– Ville det vært bedre for innbyggerne i Groruddalen å få en ren byråkratisk avgjørelse på dette, istedenfor en politisk?

– Det skal jeg ikke mene noe om. Men byråkratiet er til for å gi gode råd. Og jo mer konkrete rådene er og jo klarer kriteriene er, desto lettere blir det for politikerne å ta en avgjørelse, sier han.

Statnetts prosjektleder i Nettplan Stor-Oslo, Kristin Melander Vie, svarte at det ikke vil bli forskjellsbehandling mellom øst og vest.

– Vi vil behandle alle delene og områdene i byen helt likt. Når det gjelder bruk av jordkabel, forholder vi oss til kriteriene i myndighetenes policy som er vedtatt av Stortinget. For 420 kV [som blir spenningsnivået i det nye nettet] er det i hovedsak luftlinjer som skal brukes, mens det kan være noen unntak. Vi vil da utrede grundig og ha god dialog med Oslos plan- og bygningsetat, sa Vie.

Hun sa at Statnett er svært godt klar over planene og visjonene Oslo kommune har for byutvikling og bomiljøer i Groruddalen.

–  Dette vil være ting vi tar inn i konsekvensutredningen i en konsesjonssøknad. Vi vil gjøre en samfunnsøkonomisk vurdering, der en rekke aspekter tas med. Men vår oppgave blir å utrede og vise konsekvensene, og så vil konsesjonsprosessen føre fram til en konklusjon på spørsmålet, sa Vie.

Les også: Denne sørger for ny elbilrekord

Vurderer kabling

Konserndirektør Håkon Borgen i Statnett sier til Teknisk Ukeblad at Statnett fra Hamang til Smestad og fra Ulven og nordover i Groruddalen vil utrede både luftlinje og kabling på deler av strekningen.

– Men det blir vel mange ganger så dyrt å legge kabel som å bygge i lufta?

– Ja, det er det. Til slutt blir det en samfunnsøkonomisk avveining å vurdere både de kvantifiserbare og ikke-kvantifiserbare elementene. Den beslutningen er det NVE, og ikke Statnett, som tar, sier Borgen.

Valgte Sogn

Statnetts systemanalyser viser at det i fremtiden vil være behov for én ny 420 kV-ledning mellom Oslo og Ringerike kommune. Den skal erstatte alle de tre ledningene som går gjennom Nordmarka i dag.

I dag går det nemlig en 132 kV-ledning mellom stasjonene Ringerike og Smestad, og to 300 kV-ledninger som kommer fra Hallingdal og fortsetter gjennom Ringerike kommune til Oslo.

Ledningen kunne gått enten mellom Ringerike og Smestad eller mellom Ådal og Sogn.

I rapporten Statnett la fram i dag ble det imidlertid klar at selskapet mener det er best for kraftsystemet at en ny ledning kommer inn til Sogn i Oslo. Dersom ledningen skulle komme inn til Smestad, vil det nemlig ført til at behovet for et kabelsett nummer tre mellom Smestad og Sogn vil oppstå tidligere enn med en ledning inn til Sogn.

Les også: Smarte målere gjør at Statnett kan koble ut forbruk når nettet holder på å gå ned

Ny kabel

Det første prosjektet Statnett søker konsesjon om å få gjennomføre, er en oppgradering av Smestad transformatorstasjon og en ny kabelforbindelse fra Smestad til Sogn transformatorstasjon.

Mellom Smestad og Sogn går det i dag to 300 kV oljetrykkskabler, som ble satt i drift i 1955 og 1977. Forbindelsene eies av Hafslund Nett, og kablene begynner å bli så gamle at de bør skiftes ut, slik Teknisk Ukeblad tidligere har omtalt.

Statnett har ennå ikke avgjort om de vil bygge en egen fire kilometer lang tunnel for kabelforbindelsen, eller om den skal legges i grøfter.

35 berørte kommuner

Statnett understreker at alle berørte får anledning til å uttale seg om de enkelte prosjektene i konsesjonsprosessene. Til sammen kan 35 kommuner i Oslo, Akershus, Buskerud og Oppland bli omfattet av planene til Nettplan Stor-Oslo.

Olje- og Energidepartementet ga juni i fjor sin tilslutning til Nettplan Stor-Oslos konseptvalgutredning. Denne slo fast hva som var behovet, og at oppgradering av spenningen fra 300 til 420 kV skulle være det overordnede konseptet.

I dag går det 1000 kilometer med kraftledninger i regionen. I fremtiden regner Statnett med at rundt 30 prosent av disse kunne fjernes.

Først når alle de 30 tiltakene er gjennomført kan nettet settes i drift på 420 kV. Da vil det kunne overføre 60 prosent mer strøm enn det kan på dagens spenningsnivå.

Les også:

Dette anlegget blir verdens største med ny omformer-teknologi

Statnett kan bygge kabeltunnel under Oslo