EKSISTERENDE BYGG: Runar Hansesætre, administrerende direktør i Schneider Electric er opptatt av at det blir tilstrekkelgi fokus på enerigsparing i eksisterende bygg. (Bilde: Schneider Electric)

Frykter Arnstad-rapport

  • Bygg

Mandat

  • Arbeidsgruppen er satt ned av Kommunal- og regionaldepartementet. Den skal foreslå en tidsplan for opptrapping av energikravene for nye bygg slik at passivhusstandard blir en realitet innen 2020.
  • Gruppen skal også komme med forslag til hvordan vi kan redusere energibruken i eksisterende bygg vesentlig, samt skissere hvordan bolig- og byggesektoren kan bidra til et karbonnøytralt samfunn i framtida.
  • Gruppen skal ta utgangspunkt i regjeringens politikk for økt omlegging til fornybare energikilder, og særlig målet om mer bruk av vannbåren varme basert på fornybar energi og mindre bruk av elektrisitet og olje til oppvarming.

Kilde. BNL

Mandag 23. august skal Eli Arnstad legge frem rapporten fra Arbeidsgruppe for energieffektivisering i bygg for kommunal og regionalminister Liv Signe Navarsete.

– Vi håper at det kommer forslag til tiltak i eksisterende bygg, men vi frykter at hovedfokuset igjen blir på nybygg, sier Runar Hansesætre, administrerende direktør i Schneider Electric.

Han peker på at nybygg ikke vil står for en vesentlig del av elforbruket i den neste tiårsperioden og mener for mye av fokuset har vært rettet mot nybygg.

– Potensialet er enormt for å spare energi i eksisterende bygg, men det er behov for insitamenter, enten gjennom påbud eller skattemessige tiltak. Det har jo tidligere vist seg vanskelig å få til noe overfor eksisterende bygg, sier Hansesætre.

Eli Arnstad
SPARER: Eli Arnstad har ledet gruppen som mandag legger frem forslag til tiltak for å spare energi. Scanpix

Beroliger

Ranveig Landet, direktør for miljø og energi i Byggenæringens Landsforening sitter i utvalget. Hun sier at verken Hansesætre eller andre har noen grunn til bekymring.

– Jeg kan ikke gå i detalj før rapporten er lagt frem for statsråden, men tiltak for eksisterende bygg blir en viktig del av rapporten, sier Landet.

Dette bekrefter også næringspolitisk direktør Tore Strandskog i Norsk Teknologi. Også han sitter i utvalget.

– Vi er pålagt taushetsplikt og jeg verken kan eller vil si noe om innholdet, men jeg kan bekrefte at eksisterende bygg får stort fokus, sier Strandskog.





Kunstig skille

Seniorforsker Tor Helge Dokka ved Sintef Byggforsk mener debatten om det satses for mye på nybygg i forhold til eksisterende bygg er feil og bidrar til å skape et kunstig skille.

– Det er en dynamikk mellom nybygg og eksisterende bygg som er viktig å få frem. Uten betydelig innsats på nybygg er det umulig å få til noe som helst på eksisterende bygg. Du må ha betydelige ambisjoner for nybygg, ellers vil det ikke skje noe på eksisterende bygg, sier Dokka.

Ellers beroliger også han og sier det kommer betydelige forslag til økonomiske insitamenter i rapporten som legges frem mandag.





40 watt – 200 kroner

De som selger løsninger for energisparing i Norge har ingen lett jobb. En av grunnene kan være at energi rett og slett er for billig i Norge.

– En pære på 40 watt som alltid står på koster 200 kroner i løpet av et år. Samtidig vet vi at to tredjedeler av et næringsbygg alltid står tomt, når vi regner med nattetid, sier Hansesætre.

Seniorforsker Tor Helge Dokka
NYBYGG: Fokus på nybygg er en forutstening for å få energisparing i eksistrende bygg, sier seniorforsker Tor Helge Dokka ved SINTEF Byggforsk. Joachim Seehusen

Tre årsaker

Hansesætre ser tre mulige årsaker til at norske forbrukere, både privat og i næringssammenheng, viser liten entusiasme for energisparing.

– Energi er rimeligere enn i de fleste andre land, derfor kommer energieffektivisering ikke høyt på agendaen. Så ser vi at det er få krav i Norge, det er strengere krav i de fleste andre land. Så tror vi at forbruket vårt hovedsakelig er ren energi, mer enn 50 prosent kommer fra vannkraft, derfor tror vi at sparing ikke betyr så mye.

Krevende utlendinger

I næringsbygg er det en kjent problemstilling at byggets eier ikke er den som betaler strømregningen. Dermed er det lett å gripe til de enkleste løsningene så lenge leietakerne ikke stiller krav. Det kan nå endre seg.

– Vi ser at store utenlandske firmaer som skal ha lokaler i Norge stiller strengere krav til energibruken i bygg enn norske bedrifter gjør. Det vil være en god pådriver om også norske kunder begynner å stille krav, sier Hansesætre.

Standardisering mangler

Men bransjen selv har også sine svin på skogen. Blant annet er det fortsatt et forvirrende mangfold av standarder, både åpne og proprietære.

– Det stemmer dessverre, men det er bedring. De store standardiseringsorganisasjonene jobber med dette, både nasjonalt og internasjonalt. De fleste store systemene er i dag i stand til å snakke sammen men jeg frykter at det fortsatt vil ta fem til ti år føre det foreligger en internasjonal standard som alle bruker.