Kutt: Terje Handeland frykter at forskningsmiljøet innen petroleum skal svekkes som følge av fusjonen. (Bilde: UiS/Elisabeth Tønnessen )
Maktkamp: ¿ Det er vanskelig å unngå handlingslammelse mens det pågår kamp om posisjoner, sier forsker Torvald Sande i Iris. (Bilde: Iris)
FoU-alarm: Direktør i Kunnskapsparken, Terje Handeland, er bekymret for hva kuttene vil bety for det norske forskningsmiljøet. (Bilde: Rogaland Kunnskapspark)
Statoil tok i begynnelsen av 2003 over operatøransvaret for Visund fra Hydro. Dermed måtte logoen på plattformen byttes ut. Kanskje dette er kimen til en ny logo? (Bilde: Statoil)

Frykter 400 millioner i forskningskutt

  • Olje og gass

– Statoil og Hydro kommer til å redusere forskningsbudsjettet kraftig, tror Terje Handeland, administrerende direktør Rogaland Kunnskapspark og tidligere viseadministrerende direktør i SIVA.

Han påpeker at Statoil og Hydro gjør mye forskning hver for seg.

Veivalg

- Når to avanserte selskaper med sterke fagmiljøer slår seg sammen, vil de måtte velge hvilken retning de vil gå. Og når dette valget er gjort, reduseres totalsummen som brukes til forskning, mener Terje Handeland

Direktøren tror forskningskuttene blir betydelige.

– Fusjoner skal gi synergieffekter. Hvis man her ser for seg en synergieffekt på 20 prosent, som er et relativt forsiktig anslag, vil forskningsbudsjettet bli redusert med anslagsvis 400 millioner kroner, sier Handeland som tror det vil bli en hard maktkamp om valg av forskningsstrategier.





Konsekvenser for norsk FoU

Handeland er bekymret for hva kuttene vil bety for det norske forskningsmiljøet.

– Dette er veldig alvorlig. Norsk forskningsindustri har hatt utrolig god nytte av Statoil og Hydro. Forskningskutt kan føre til at mangfoldet og volumet i forskningen vil forsvinne, og vi kan oppleve stillstand i FoU innen petroleum.

– Hvordan kan man unngå at forskningsbudsjettene blir redusert?

– Det er viktig at myndighetene gir insentiver til å ha det beste forskningsmiljøet. På 70-tallet ble de selskapene som satset mest målrettet belønnet med de beste leteblokkene. Denne ordningen forsvant, uten at jeg helt har forstått hvorfor.





Et år med handlingslammelse

Forsker Torvald Sande, tilknyttet Iris og sekretær for «Teknologiforum Rogaland», tror oljekjempen vil oppleve en betydelig handlingslammelse i opp til et år som følge av omstillingsprosessen.

– Det er vanskelig å unngå handlingslammelse med lange hvileskjær mens det pågår kamp om posisjoner i det nye selskapet. Først etter et år vil man på ny kunne vise muskler. Vi har sett eksempler på sammenslåinger av store enheter som har endt i katastrofe når maktkampen har utspring i store kulturforskjeller, advarer Sande.





Makten må ikke forskyve kunnskapen

Han sier det er viktig å unngå at kompetansen i selskapene skyves til side i maktkampen.

– Å synliggjøre verdien av kunnskap er viktig i alle fall. Når store bedrifter omorganiseres, er det særdeles viktig å ivareta kunnskapsdimensjonen, fordi den ivaretar ikke seg selv. Når fokuset blir kamp om maktposisjoner, blir kunnskap bare «plunder og heft», eller noe som arbeidsmaurene kan ta seg av. De ivrigste karriereklatrerne ikke er motivert til å sette seg inn i den spisskompetente verden.

– I store selskaper har det innovative en tendens til å forsvinne. Det er ikke tilfeldig at det meste av kreativiteten foregår i de små og mellomstore bedriftene. Når antall ansatte er få, er det synlig for alle hvem som er bærer av kunnskapen og den dømmekraft og handlekraft som ligger i faglig dyktighet. Noen få store bedrifter håndterer kunnskapen slik at den blir synliggjort og premiert, sier Sande. Han legger til at det også er positive sider med en sunn maktkamp. – Det ville blitt ganske tannløst uten mennesker som kjemper om maktposisjoner. Men makt alene skaper ikke kunnskapsbaserte verdier, sier Sande.