KREVER SVAR: Frps Ketil Solvik-Olsen krever at regjeringen klargjør Enovas fremtidige rolle. (Bilde: Jannicke Nilsen)

Frp krever svar om Enovas rolle

  • Kraft

Hvite sertifikater:

Hvite sertifikater er en markedsbasert ordning for å fremme energieffektivisering. Det utstedes et sertifikat når man har spart et gitt antall kWh, og sertifikatet gis en verdi. Systemet fungerer ved at markedsaktører forpliktes til å gjennomføre eller finansiere energisparetiltak, slik at en samlet målsetting om redusert energibruk oppnås.

I 2012 skal det felles norsk-svenske elsertifikatmarkedet etter planen tre i kraft, og da mister statsforetaket Enova en av sine viktigste oppgaver, å gi investeringsstøtte til vindkraft.

Regjeringen har ennå ikke avklart hva Enovas videre oppgaver skal være.

Tidligere i uken sa KrFs miljøpolitiske talskvinne Line Henriette Holten Hjemdal at Enova ikke bør drive med teknologiutvikling, men isteden konsentrere seg om energieffektivisering i industri og husholdninger.

Les også: – Enova bør ikke drive med teknologiutvikling

Ønsker debatt

Frps energipolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen sier partiet ennå ikke har noen fasit for hva Enova skal ha for oppgaver, men ønsker debatt om saken. Til uken vil partiet fremme et forslag i Stortinget om at regjeringen fremmer en egen sak for Stortinget om Enovas fremtidige rolle.

Solvik-Olsen mener at om regjeringen ønsker å videreføre dagens subsidieordninger for energisparing, vil det være en naturlig oppgave å administrere for Enova.

Men hvis regjeringen går inn for et markedsbasert hvitt sertifikatsystem (se faktaboks), stiller saken seg annerledes.

– Da vil Enovas funksjoner være borte, og vi trenger ikke et stort Enova bare for å lage reklamebrosjyrer om at folk må tenke på energisparing. Enova skal ikke være et sysselsettingsprosjekt, sier Solvik-Olsen.

– Flere ingeniører

Han avviser imidlertid ikke at Enova kan få teknologiutvikling som oppgave i fremtiden. Men da må statsforetaket endres.

– I dag har Enova saksbehandlere som overprøver regnestykket til kraftselskapene på de enkelte prosjektene. Skal de være en aktør når det gjelder teknologiutvikling, må de få en mye sterkere ingeniørmessig kompetanse. Sannsynligvis må de skifte ut mye av staben sin. Da kan det godt være formålstjenlig å bare legge ned Enova, og bygge opp noe annet fra bunnen av, sier Solvik-Olsen.

Han mener debatten om saken hører hjemme på Stortinget.

– Det er viktig at vi tar dette i Stortinget, istedenfor at Enova forsøker å finne på oppgaver selv. Det er ikke byråkratiets jobb å pålegge seg selv nye oppgaver hvis de opprinnelige oppgavene forsvinner, sier han.

I vår kunngjorde Enova at de så for seg en rolle i arbeidet med å støtte nye teknologier.

Les også: Enovas nye rolle: <br/> Vil jobbe med umodne teknologier

Problematisk forhold

Solvik-Olsen synes regjeringens forhold til Enova i dag er problematisk.

– Hver gang vi utfordrer regjeringen om fornybar energi og energisparing, er Enova svaret. Men hver gang Enova svikter, tar ikke Terje Riis-Johansen ansvar. Regjeringen kan skryte av Enovas oppgaver uten å bli stilt til ansvar, sier Solvik-Olsen.

Han viser til Enovas problemer med å få vindkraftstøtten notifisert hos Eftas overvåkingsorgan Esa. Vindkraftaktører som allerede hadde fått tilsagn om støtte fra Enova venter nå spent på om Esa vil godkjenne støtten.

Les også: Stoppes av ESA: <br/> Enova tar selvkritikk

Kritikk

Riksrevisjonen kom i vinter med kraftig kritikk av Enova, men Olje- og energidepartementet forsvarte statsforetaket.

Les også: