RESULTATET: Stjernen Eta Carinae hadde sitt utbrudd i det 19. århundre, og mistet mellom ti og 20 solmasser med materiale. Disse massene danner nå en stjernetåke rundt den. Astronomer observerte et lignende utbrudd fra HD 5980 i 1993-94, og dette bildet viser derfor hvordan HD 5980 kan komme til å se ut om 100 år. (Bilde: J. Morse / NASA)
KOLLISJONEN: Bildet til venstre viser bildene tatt med XMM-Newton, mens illustrasjonen til høyre viser dobbeltstjernesystemets geometri på samme tidspunkt. Kollisjonen er markert med den tykke linjen, stjernens bane er den tynne linjen, og de to store stjernene er de blå sirklene. (Bilde: XMM-Newton / Nazé et al.)
HER ER DE: Hubble har tatt dette bildet av stjerneklyngen NGC 346. Pilen viser dobbeltstjernesystemet HD 5980s posisjon. (Bilde: NASA, ESA, A. Nota)
PERSPEKTIV: Dette bildet viser hele den lille Magellanske sky, som er HD 5980s galakse. Dobbeltstjernesystemet ligger i NGC 346, som er den største røde flekken rett under midten på bildet. (Bilde: ESA / Hubble)
NÆRBILDE: HD 5980 på nært hold. Den gule stjernen er omgitt av restene etter en supernova eksplosjon, som her vises i rødt. (Bilde: NASA / CXC / Nazé et al.)

Frontkollisjon i 7,5 millioner km/t

Se for deg to stjerner med så kraftig vind at de slenger ut partikler tilsvarende hele jordklodens masse en gang i måneden. Tenk deg så at disse to vindstrømningene frontkolliderer.

Første gang

Slike gigantiske kollisjoner produserer gass som er mange millioner grader varm, hvilket gir røntgenstråling.

Astronomer har identifisert slike røntgenstråler i Melkeveien flere ganger, men det er først nå det er observert utenfor vår galakse.

170.000 lysår unna

Det er en internasjonal forskningsgruppe, ledet av den belgiske professoren Yaël Nazé, som - ved hjelp av ESAs XMM-Newton X-ray observatorium og NASAs Chandra X-ray observatorium - har funnet et slikt system i en nærliggende galakse.

Denne galaksen, kaldt den lille Magellanske sky, går rundt Melkeveien, og ligger cirka 170.000 lysår unna Jorden.

Større enn Solen

Dobbeltstjernesystemet, kjent som HD 5980, består av to stjerner med en masse 50 og 30 ganger større enn Solen.

Hver stjerne utstråler mer enn en million ganger så mye lys som Solen: De sender med andre ord ut mer lys på ett minutt, en hva vår egen hovedstjerne genererer på et helt år.

Enorm hastighet

I tillegg er stjernevindenes hastighet mye større enn solvindens: Mens solvinden beveger seg med en hastighet på 1,5 millioner kilometer i timen, går stjernevindene i dette dobbeltstjernesystemet med en hastighet på 7,5 millioner km/t.

Fotontrykket fra disse flommene av lys, slenger ut gasser fra hver stjerne i stjernevinder som faktisk er så kraftige at de kan frakte med seg masse tilsvarende hele Jordkloden hver eneste måned.

Kort avstand

De to stjernene i HD 5980 ligger bare 90 millioner kilometer fra hverandre, altså cirka halvparten av distansen mellom Jorden og Solen.

- Disse stjernene ligger så nær hverandre at de hadde fått plass i Venus' bane dersom de hadde vært i vårt solsystem, sier Nazé til ESA.

Det er nettopp på grunn av denne korte avstanden at vindene smeller inn i hverandre med så enorm styrke.

Studerer videre

- Vi har oppdaget lignende røntgenstråler fra store dobbeltstjernesystemer i Melkeveien tidligere, men dette er det første, ubestridelige beviset vi har for fenomenet utenfor vår galakse. Denne oppdagelsen understreker de store mulighetene vi har med moderne røntgenobservatorier, sier Nazé.

Nå skal forskningsteamet studere dataene de har samlet inn videre, for å se hvordan de massive stjernene utvikler seg - og hvordan stjernevindene oppfører og forandrer seg over tid.