Front mot fuktskader

– Både nye og gamle bade- og svømmeanlegg i Norge har ofte betydelige skader, opplyser assisterende prosjektleder Jacob Mehus, Norges byggforskningsinstitutt (NBI). Han viser til store, nye anlegg som de siste årene har fått alvorlige bygningstekniske skader etter bare kort tids drift.

Som regel er det elementære feil som fører til disse store skadene. Konsekvensen er ofte at selv nye anlegg må bygges om for store summer. Feilen finnes både hos prosjekterende og hos dem som bygger anleggene, sier Mehus.

Håndbok

Nå har NBI i samarbeid med Kulturdepartementet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Fagrådet for våtrom startet et prosjekt for å rydde opp i dette uføret. Budsjettet lyder på 3,4 millioner kroner, og prosjektleder er Trond Bøhlerengen ved NBI. Hensikten er å legge frem rapporter og skrive en håndbok slik at ingen lenger undervurderer viktige detaljer på grunn av manglende kunnskap.

Jacob Mehus opplyser at boken kommer ut neste sommer.

Det finnes i dag rundt 1200 offentlige bade- og svømmeanlegg i Norge. Disse representerer store verdier. En stor del av disse er mellom 20 og 30 år gamle. Undersøkelser har avdekket et stort behov for rehabilitering og modernisering.

Spesialkompetanse

Spesialkompetanse kreves for å prosjektere og sette opp slike anlegg. Håndboken skal gjelde nybygg, rehabilitering og FDV. Både utbygger, rådgivende ingeniører, arkitekter og entreprenører bør kunne ha glede og nytte av den.

Boken vil systematisere eksisterende kunnskap og erfaringer innen området. I tillegg til den tverrfaglige kunnskapen NBI og samarbeidspartnerne sitter på, vil prosjektgruppen hente inn kunnskap fra inn- og utland. Dessuten deltar ressurspersoner i fagmiljøet i en referansegruppe. De skal både komme med innspill og fungere som høringsinstans.

Undervurdert

– Aktørene har ikke alltid erfaring nok med slike komplekse bygg som bade- og svømmeanlegg. Dette er konstruksjoner som samler nesten alt av teknisk kunnskap innen byggfaget i et eneste, lite bygg. I tillegg er det et meget aggressivt klima i bygningen. Da skal det lite til før problemene blir betydelige, sier Mehus.

Kjerneproblemet er klimaskallet og en klar inndeling av våte og tørre soner,. Utfordringen er et bygg med høy luftfuktighet og temperatur, klorider i bassengvannet som er aggressive mot betongen – og disse forholdene skal holdes i sjakk i 50-60 år eller lengre.

– Ofte ser vi at koordineringen mellom ulike fagdisipliner ikke er tilfredsstillende – og vi erfarer at det kan få store konsekvenser, sier Mehus.