Front mot fuktskader

Norges byggforskningsinstitutt (NBI) samarbeider med Kulturdepartementet, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Fagrådet for våtrom om et prosjekt for å rydde opp i uføret. Budsjettet lyder på 3,4 millioner kroner, og hensikten er å legge frem rapporter og skrive en håndbok slik at ingen lenger undervurderer viktige detaljer på grunn av manglende kunnskap.

Stort behov for rehabilitering

Det finnes i dag rundt 1200 offentlige bade- og svømmeanlegg i Norge. Disse representerer store verdier. En stor del av disse er mellom 20 og 30 år gamle. Undersøkelser har avdekket et stort behov for rehabilitering og modernisering.

Spesialkompetanse kreves for å prosjektere og sette opp slike anlegg. Håndboken blir etter planen ferdig neste sommer, og skal gjelde nybygg, rehabilitering og FDV. Både utbygger, rådgivende ingeniører, arkitekter og entreprenører bør ha glede og nytte av den.

Boken vil systematisere eksisterende kunnskap og erfaringer innen området. I tillegg til den tverrfaglige kunnskapen NBI og samarbeidspartnerne sitter på, vil prosjektgruppen hente inn kunnskap fra inn- og utland. Dessuten deltar ressurspersoner i fagmiljøet i en referansegruppe. De skal både komme med innspill og fungere som høringsinstans.

Undervurdert

– Aktørene har ikke alltid erfaring nok med slike komplekse bygg som bade- og svømmeanlegg. Dette er konstruksjoner som samler nesten alt av teknisk kunnskap innen byggfaget i et eneste, lite bygg. I tillegg er det et meget aggressivt klima i bygningen. Da skal det lite til før problemene blir betydelige, sier assisterende prosjektleder Jacob Mehus i NBI.

Kjerneproblemet er klimaskallet og en klar inndeling av våte og tørre soner,. Utfordringen er et bygg med høy luftfuktighet og temperatur, klorider i bassengvannet som er aggressive mot betongen – og disse forholdene skal holdes i sjakk i 50-60 år eller lengre.

– Ofte ser vi at koordineringen mellom ulike fagdisipliner ikke er tilfredsstillende – og vi erfarer at det kan få store konsekvenser, sier Mehus.