Fremtiden i øret

  • ikt

– Hei, jeg er Dana Le, hyggelig å treffe deg.

– Luke Hughes, hyggelig å treffe deg også.

Slik utveksler vi navn og høflighetsfraser med et håndtrykk, og sekunder senere har de fleste glemt navnet på den andre. Men i dette tilfellet vil ikke Dana glemme hvem hun hilste på. Med en ørepropp som også fungerer som mikrofon, og en PC i lommeformat, lagres navnet til Luke automatisk.

Maskinen forstår at når Dana sier “Hyggelig å treffe deg”, skal den lagre navnet til den som snakker etterpå.

Informasjonen lagres på lomme-PC-en og sendes via mobilnettet til hjemmeserveren. Senere kan Dana spørre datamaskinen om hvem hun møtte denne datoen og få svar på øret. Den samme teknikken kan hun bruke for å lagre ideer hun kommer på, eller motsatt, for å hente informasjon hun trenger og som ligger på hjemmeserveren eller på nettet.

Forsmak

Teknisk Ukeblad Interaktiv fikk nylig, som første representant for pressen, en forsmak på hva vi kan vente oss i gatebildet om tre-fem år. Vårt besøk fant sted på Accentures nyinnredede laboratorium i Palo Alto, en drøy halvtimes kjøretur sør for San Francisco, i hjertet av Silicon Valley.

Prototypen vi fikk se hadde ledning mellom øreproppen og PC-en. Den vil bli erstattet av trådløs overføring basert på Bluetooth. Selve PC-en var på størrelse med en bok. Den vil bli krympet til en boks på størrelse med en PDA. For utenforstående vil det se ut som Dana snakker med seg selv. Men dette er allerede en trend med mobiltelefon og kommer ikke til å være uvanlig om noen år.

Gir overtak

Leder for forskningsavdelingen, Lucian P. Hughes, tror slike bærbare datamaskiner vil bli vanlige om noen år. Ikke bare i dagliglivet, men også i møterommet: I det du hilser på hver enkelt og de svarer med navn går informasjonen via mikrofonen i øreproppen ut på nettet. Mens du begynner møtet, sjekkes identitet og bakgrunn på hver enkelt og du får informasjon tilbake på høreproppen. Det gir deg et overtak.

Eller, tenk deg at du sitter i forhandlinger. Da kan du ha et helt ekspertpanel bak deg som gir råd om neste trekk.

– Teknologien eksisterer i dag, men den er kostbar. Prisen må ned fra dagens rundt 3000 dollar til 500 dollar før dette blir butikk, sier Owen Richter som jobber på det samme prosjektet. Det kan ta tre år før prosessorene i en Palm eller lignende blir kraftig nok for å kunne behandle talegjenkjenning.

Fjernprat

Idet du runder hjørnet på vei inn til kontorene, møtes du av en kortvegg der det til enhver tid vil vises video fra en tilsvarende korridor hos Accentures lab i Chicago.

– Vi skal stoppe og si hei og utveksle noen ord. Folk her og de i Chicago får dermed følelsen av å være i samme gruppe, sier Hughes. En tilsvarende vegg vil bli laget for laboratoriet i Sophia Antipolis.

På veggene i korridorene kommer såkalte magiske bilder, som skifter bilde og som du også kan bruke som en touchscreen til å hente opp informasjon.

– Vi kommer også til å ha en slik magisk vegg ved utgangen av laboratoriet. Den vil kjenne meg igjen og fortelle meg om trafikken før jeg drar hjem, sier Hughes.

Det magiske bildet kan minne Hughes om neste møte og oppdatere ham på sakspapirene og om hvem som kommer på møtet. Hughes spår at små, elektroniske duppeditter med trådløs kommunikasjon, også kalt smart støv, vil bli viktige i fremtiden.

Selvmord for privatlivet

– Vil ikke ansatte føle seg overvåket med en slik dings?

– Det avhenger av bedriftskulturen. For noe tid siden plasserte vi et videokamera på arbeidsplassen til hver forsker. De kunne selv velge om det skulle stå på eller av. Alle lot det stå på hele tiden. Jeg trodde det ville føles påtrengende, men folk ble raskt vant til det, sier Hughes.

Han er sikker på at vi blir vant til å gi fra oss mer informasjon om oss selv. - Tenk bare på hvor mye informasjon vi gir fra oss for å få et gratis abonnement på et tidsskrift. Er mitt privatliv bare verdt 15 dollar?

Et nytt uttrykk er kommet inn i vokabularet «Privacide», satt sammen av «privacy» og «suicide», er ett uttrykk for at vi som forbrukere gir opp privatlivet.

Unngå drukningsdøden

Informasjonsflommen er så voldsom at det er vanskelig å trekke ut den mest relevante informasjonen og få full oversikt. Hvert år produseres 250 MB ny informasjon per person i verden. Finnen Sami Jokela jobber på et prosjekt kalt Captain's Bridge . Han sammenligner en leders behov for informasjon med en kaptein på broen. Av all tilgjengelig informasjon om maskinen, bølger, vær, er kapteinen bare interessert i informasjonen som betyr noe for å ta beslutninger om skipets videre kurs.

Accenture Lab har bygd en prototyp for et teleselskap. Datasystemet søker alle nyheter verden over og plukker ut de relevante. Disse presenteres i en lett tilgjengelig form på skjermen. Inngangssiden er et skjermbilde som er delt i tre. Det ene er en matrise der nyhetene er delt inn etter selskaper, det andre er en matrise der nyhetene er delt inn etter teknologi og det tredje er et kart som viser hvor nyhetene skjer.

Millionspill

Ideen om en virtuell verden har fascinert forfattere og journalister i lange tider. Nå er det blitt en del av livet til mange jorda rundt. Et spill som Everquest har en tiltrekningskraft som gjør at 360.000 spillere betaler ti dollar i måneden for å spille ulike rollefigurer i den virtuelle verden.

– 30.000 er inne og spiller til enhver tid, sier Mei Chuah og peker på veggen der skjermbildet projiseres i stor størrelse. Hennes oppgave er å se på forretningsmuligheter i den virtuelle verden.

Det finnes allerede et marked for kjøp og salg av rollefigurer på auksjonsnettstedet E-bay. Chuah tror det vil utvikle seg et marked for ikke bare å kjøpe rollefigurer, men også utstyr og klær, sågar virtuelle kjemikalier for å farge de virtuelle klærne.

Dersom en million spillere betaler fem dollar i måneden for å ha spesielle klær som skiller dem ut, vil det komme reelle penger ut av den virtuelle verden.

I parentes bemerket er også norske Funcom inne i det virtuelle spillemarkedet med sitt Anarchy-spill som skal kunne ha 50.000 samtidige spillere.

Den største forretningsmuligheten ligger likevel hos leverandørene av infrastruktur. Spillegleden fører til flere timer på nettet, med stadig høyere krav til god overføringskapasitet. Også leverandører av faktureringssystemer går gode tider i møte. Det vil også bli et marked for annonsering, ikke i form av bannere, men i form av merkenavn på klær og utstyr heltene bruker, eller på utvalgte steder i den virtuelle verden.

Det må være butikk

Som del av et konsulentselskap ligger føring av timelister og fakturering til kunder nærmest i blodet til enhver ansatt. Forskningslaben er delvis unntatt faktureringskravet, mye av virksomheten dekkes av Accentures overhead. Kravet om at forskningen skal være relevant for næringslivet er likevel ubønnhørlig.

– Du kan kalle oss «business geeks». Vi ser på veldig brede teknologitrender som har forretningsmessige muligheter, sier Hughes. Geek blir ellers brukt om datanerder.

Hans kunder er lederne i bedriftene som bruker Accenture som konsulent. De kommer til forskningssenteret i Palo Alto og får først en gjennomgang av hva slags teknologi som kommer.

Utenfor møterommet bygges det et rom med kjøkkenutstyr, bad, garderobe og oppholdsrom. Et medisinskap forteller hva slags medisin du skal ta, garderobeskapet forteller hvilke plagg som går sammen med hvilke og kommer med forslag til fornyelser.

Den ene veggen er en stor videoskjerm. Utenfor står en brusautomat der du bruker mobiltelefonen til å betale. Denne automaten vil ha en egen mobiltelefonmottager som er tilknyttet Internett. Det er derfor ikke nødvendig å ringe på det ordinære nettet.