DYR UTBYGGING: Med høyere frekvens blir rekkevidden mindre, og dermed blir det behov for flere basestasjoner i neste generasjon mobilnett. (Bilde: BROCARD Pascal)

Frekvenser for fjerde generasjon

  • innsiktit

Fakta (lage stolpediagram?) Dette betalte de (kroner):

Telenor92 535 000

NetCom38 065 000

Craig Wireless Systems72 391 000

Hafslund23 790 00

Arctic Wireless1 100 000

Åtte selskaper deltok i auksjonen, og fem fikk tilslag på frekvensressurser i båndet. Ikke uventet var Telenor og NetCom med og sikret seg landsdekkende lisenser. Det samme gjelder kanadiske Craig Wireless Systems Ltd, mens Hafslund Telekom AS og Arctic Wireless AS sikret seg lisenser i geografisk begrensete områder.

Lisensene er teknologi- og tjenestenøytrale. De kan eksempelvis brukes til fast, nomadisk eller mobilt trådløst bredbånd. De er også omsettelige, og har en varighet på 15 år.





Hva skal frekvensene brukes til?

Hva skal så selskapene bruke de nyervervete frekvensressursene til? Svarene er litt forskjellige avhengig av hvem man spør. Men kortversjonen må være: mobilt bredbånd, eller 4G, som står for fjerde generasjon mobilnett.

Hva denne fjerde generasjonen vil innebære, og eventuelt når slike nett vil være tilgjengelig for publikum, er foreløpig noe usikkert.

Men det ligger utvilsomt flere år frem i tid. Vi må ikke glemme at 3G inntil nylig hadde kun begrenset dekning i Norge. For ikke å snakke om det som gjerne kalles turbo-3G, eller HSDPA (High Speed Download Packet Access). Her har NetCom hatt et meget begrenset tilbud et halvt års tid, mens Telenor først nylig åpnet sine første basestasjoner for turbo-3G.

Begge operatørene har budsjettert med store summer til utbygging av dette nettet. De står ikke klare med finansiering av neste generasjon nett med det aller første.





Også Wimax

Noen av de innkjøpte frekvensressursene vil trolig også bruke Wimax-teknologi for å levere trådløst bredbånd, kanskje spesielt i områder hvor det ikke er enkelt å få bredbånd på annen måte. Craig Wireless Systems har spesialisert seg på dette i Canada og USA, men de har også øynene rettet mot Europa.

Hafslund har allerede et stort antall Wimax-kunder gjennom selskapet NextNet, og vil trolig benytte noen av sine innkjøpte frekvenser til dette formålet.





Mobilkapasitet i fiberklassen





Utnyttelse av disse nye frekvensene til neste generasjon mobiltelefoni kan gi mobilkommunikasjon med kapasitet i størrelser vi kjenner fra fiberkommunikasjon, det vil si nedlastingskapasitet på inntil 100 Mbit/s.

Telenor og NetCom opererer med maksimum teoretisk kapasitet på 3,6 Mbit/s i sine turbo-3G nett.

Vi snakker dermed om minst en tierpotens høyere kapasitet i 4G-nettene.





LTE

En annen forkortelse dukker gjerne opp i denne sammenheng, LTE som står for Long Term Evolution. Dette er betegnelsen på et prosjekt i 3GPP (Third Generation Partnership Project) som skal forberede 3G-standarden på framtidens krav.

Målene i dette arbeidet er mange og lista er lagt høyt. Fremtides mobilnett skal gi bedre effektivitet, lavere kostnader, bedre tjenester og de skal utnytte andre frekvensressurser. Den nylig avholdte auksjonen må sees i denne sammenhengen.

LTE-arbeidet skal som nevnt resultere i 100 Mbit/s nedlastingskapasitet og 50 Mbit/s opplasting i hver 20 MHz frekvensblokk. Det skal kunne være inntil 200 aktive brukere i hver 5 MHz blokk. Minste blokkstørrelse skal bli 1,25 MHz mot 5 MHz i dag. Dette skal gi mer fleksibel frekvensutnyttelse.

Optimal cellestørrelse blir 5 km, men den skal kunne økes til 30 km uten at kapasiteten reduseres drastisk.