NESTEN FERDIG: I slutten av mai er nesten alt klart til åpningen 11. juni. Kun en siste finpuss gjenstår. (Bilde: CAMILLA AADLAND)
RULLETRAPP: Prosjektgruppen bak fredssenteret er svært glad for at Statsbygg sa ja til rulletrapp i museet. - Det løser bevegelsesmønsteret, sier Jarmund. (Bilde: CAMILLA AADLAND)
NOBELS HAGE: Samtlige fredsprisvinnere blir presentert i en elektronisk blomst. Arkitekten David Adjaye står bak installasjonen. (Bilde: CAMILLA AADLAND)
GULL: Det er lov å bruke alle farger i fredssenteret, men gullfargen er reservert den siste vinneren, som blir presentert i denne Hederstunnelen. (Bilde: CAMILLA AADLAND)
NESTEN FERDIG: I slutten av mai er nesten alt klart til åpningen 11. juni. Kun en siste finpuss gjenstår. (Bilde: CAMILLA AADLAND)
VEGGAVIS: Den elektroniske veggavisen er utviklet av David Small. Her kan du selv hente frem stoff du er interessert i. (Bilde: CAMILLA AADLAND)
UNDERVEIS: Dette rommet ville byantikvaren bevare. Løsningen ble å kle veggene med spesiallaget verdenstapet. (Bilde: CAMILLA AADLAND)
JOBBER: I slutten av mai er det fremdeles noen detaljer som gjenstår. Her kles Byrommet med tapetmønster med diagonale striper av navn på byer rundt i verden. (Bilde: CAMILLA AADLAND)
NOBELS HAGE: Samtlige fredsprisvinnere blir presentert i en elektronisk blomst. Arkitekten David Adjaye står bak installasjonen. (Bilde: CAMILLA AADLAND)
PROSJEKTLEDER: Grete Jarmund har ledet kommunikasjonsprosjektet i mål. (Bilde: CAMILLA AADLAND)
NOBELS HAGE: Samtlige fredsprisvinnere blir presentert i en elektronisk blomst. Arkitekten David Adjaye står bak installasjonen. (Bilde: CAMILLA AADLAND)
NESTEN FERDIG: I slutten av mai er nesten alt klart til åpningen 11. juni. Kun en siste finpuss gjenstår. (Bilde: CAMILLA AADLAND)
TOGHALLEN: Den gamle toghallen er knallrød fra gulv til tak. Her er resepsjonen, og rommet skal friste deg til å gå videre inn i senteret. (Bilde: CAMILLA AADLAND)

Fredssenter i fredet bygning

  • nyheter_bygg

Fakta om fredssenteret

Stortinget vedtok å opprette et fredsprissenter 1. desember 2000. 87 millioner kroner ble bevilget til senteret, mens utbyggingen totalt kommer opp i 108 millioner kroner. Differansen på 21 millioner er kostnader til refundamentering som blir belastet Utbyggingsprosjektet for Vestbanetomta. I tillegg kommer utbedring av fasaden i henhold til pålegg fra byantikvaren. Dette dekkes av Statsbygg.

Senteret har fem "founding partners" - KPMG, Hydro, Telenor, DnBNor og L. Høegh Stiftelse. Disse bidrar både med teknologi og kapital.

Kommunikasjonsprosjektet er gjennomført innenfor en ramme på 60 millioner kroner. Fra og med i år bevilger Stortinget driftstilskudd på 16,2 millioner kroner. Senterets inntekter skal sikres gjennom en blanding av offentlige tilskudd, billettintekter og innsamlede midler.

Arkitekter for byggeprosjektet har vært Telje - Torp - Aasen arkitektkontor, mens arkitekt David Adjaye/Adjaye Associates har stått for mesteparten av de innvendige løsningene. Kunstneren David Small har også bidratt til utsmykningen.

Den gamle stasjonsbygningen på Vestbanen er fredet.

– Det er et kvalitetsstempel, kommenterer prosjektleder Grete Jarmund. Hun har ledet kommunikasjonsprosjektet, som står for innholdet i fredssenteret, siden 2001.

Nå har hun tatt Teknisk Ukeblad og Kari Hirth fra den norske ambassaden i Japan, med på en ekslusiv omvisning, før åpningen. Det hersker en hektisk og målrettet stemning blant de mange som holder på å gjøre senteret helt klart til åpning.

Stemmer fra hele verden

Det første besøkende får oppleve, er Verdensportalen. Den skal stå utenfor bygningen deler av året, ettersom byantikvaren kun ga tillatelse til en temporær installasjon.

Planen var å produsere portalen i corteen-stål, men på grunn av vekten ble dette endret til aluminum. Hydro Aluminium på Karmøy oppdraget. De produserer portalen av aluminium som var ment for en kanonbåt, avbestilt av den greske stat.

– Det må vi kalle et godt bidrag til fred, kommenterer prosjektlederen.

Inne i ankomsthallen møter publikum en ny romlig installasjon, Registeret, som er en kunstnerisk fortolkning av klodens utstrekning. Her er det 360 lyspunkter som illustrerer byer og tettsteder, og som i sakte tempo veksler mellom rødt og grønt.

Når du vandrer gjennom registeret, kan du legge øret inn til en av de femti høyttalerne og på femti ulike språk høre svar på spørsmål som "Hva er det motsatte av konflikt?" Her samarbeider senteret med Telenor, som gjennom sitt mobiltelefoninett har hentet stemmer fra hele verden.

Hederstunnel

Resepsjonen er plassert i et knallrødt rom. Vegger, gulv og tak er røde. Jarmund forklarer at innsiden av rommet er kledd med en ny "innerfrakk" , og at kledningene kan fjernes, slik at rommet kan tilbakeføres slik det en gang var.

Lenger inne kommer vi til Hederstunnelen. Den er kledd i messing, som gir assosiasjoner til gull. Her blir årets fredsprisvinner presentert. Så snart ny vinner er utropt, vil utstillingen oppdateres.

Elektroniske blomster

En rulletrapp fører til Galleriet, som skal by på skiftende utstillinger. Innenfor her er Verdensøyet, et rom for kommunikasjon. Her kan skoleklasser fra Norge kommunisere med en klasse på Vestbredden.

Rommet er utstyrt med "masterclass"-teknologi i samarbeid med Telenor. De har også ansvaret for at mikrofon og kamera fraktes rundt i verden.

Nobels Hage er hjertet i fredssenteret, og senterets stolthet. Her presenteres alle fredsprisvinnerne i hver sin elektroniske blomst. Blomsten har en liten LCD-skjerm utstyrt med en sonar.

Når du nærmer deg, ser du et portrett av en vinner, med navn og årstall. Etter noen sekunder får du en tekst på 300 ord om vinneren. Hele rommet duver i dust blått og lilla, og rolig musikk gjør hagen til en behagelig opplevelse. Her kan du rusle rundt og selv velge hvor mye informasjon du vil ha. Også dette rommet kan i prinsippet tilbakeføres hvis installasjonen fjernes.

Utfordringer underveis

Runden fører blant annet videre til Nobelkammeret, hvor en stor elektronisk bok forteller om Alfred Nobels liv og virke.

– Her bruker vi teknologi på en ny måte, i tråd med det Nobel selv stod for, sier Jarmund. Den elektroniske Veggavisen består av 36 skjermer som er strippet, og satt sammen seks og seks i stålrammer. Her kan du selv hente frem tekst og bilder.

Det er umulig å se at vi egentlig rusler rundt i en gammel stasjonsbygning. Det at den er fredet har ført til utfordringer underveis.

– Det har vært en lang prosess å få til dette i samarbeid med byantikvaren. Men vi har inngått kompromisser og funnet løsninger alle kan leve med. Som fredssenter kan vi ikke akkurat bidra til å skape konflikt, sier prosjektleder Grete Jarmund.