Derimot er det mulig for de fleste, populært sagt, å leve av å klippe håret på hverandre, sier Jon P. Knudsen, tidligere politisk redaktør i Fædrelandsvennen.
Knudsen innledet om temaet Sørlandet – med ny økonomi i en gammel region under konferansen som Den Norske Dataforeningen nylig arrangerte i Grimstad nylig. Over 200 deltagere var samlet til nærmere 30 ulike foredrag.
Agderbyen
Agderbyen, regionen fra Kristiansand og østover til Arendalsområdet, har vært drivkraften på Sørlandet siden 1960-tallet. Virksomheten i byen har vært trendsettende for begge agderfylkene, og vil også sette dagsorden for det som skjer i framtida.
I Grimstad har informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) skapt en ny økonomisk utvikling, framhevet ordfører Per Svenningsen ved konferansens åpning. Likevel var en av Knudsen sine påstander at de færreste av oss skal jobbe med IKT som hovedbeskjeftigelse. Knudsen mener mange sliter med å forholde seg til den nye teknologien, og vi hater den når den ikke virker. Arbeidsmarkedet er i endring. Antall sysselsatte i primærnæringene synker stadig, ikke bare på Sørlandet med i hele Europa. I Storbritannia er andelen nede i 2 prosent. De fleste lever av å levere tjenester. Følgen er en ny og flyktigere økonomi der samhandling og samarbeid står i sentrum.
Robust region
På tross av den lille størrelsen, er Agderbyen robust, ifølge Knudsen. – Importerte økonomiske modeller, utviklet for store enheter, må oversettes og tilpasses egne lokaliseringsbetingelser. På dette feltet må vi lykkes, der finnes ikke noe annet valg.
Men regionens størrelse gir møteplass til de ulike aktørene i markedet. De interne avstandene er akseptable og her finnes rimelig med kommunikasjonsknutepunkter som sikrer forbindelse med omverdenen.
Nå er det viktig framover å se etter muligheter for å utvikle regionen videre, å lære og motta impulser utenfra og ikke kapsle oss inn i egen selvtilfredshet, sa Jon P. Knudsen på konferansen.
