UTVIKLING: Fra flisby til fotball (Bilde: Leif Haaland)
VIA KAOS: Med et tyvetalls byggeprosjekter på gang er ikke fremkommeligheten på topp i dagens Lillestrøm. Men ny hovedakse Stasjonen-kirken er ferdig. (Bilde: Leif Haaland)
FAGARBEID: Betonggulvene på Norges Varemesse i Lillestrøm er utført av dyktige fagarbeidere. (Bilde: Leif Haaland)
TEGL: Rådhuset i tegl møter deg ved innfarten til Lillestrøm. (Bilde: Leif Haaland)

Fra flisby til fotballgal by

  • nyheter_bygg

Dampsaga og jernbanen til Eidsvoll var grunnlaget for at flisbyen Lillestrøm fikk oppsving i næringslivet.

I en historie fra Asbjørnsen og Moe står det at hestene stod i en sammenhengende plankekø helt til hovedstaden etter at hardbaldne kjørekarer først hadde fraktet tømmeret fra Enebakkskogene til sagbrukene. Men så overtok jernhesten.





Et moderne eventyr

Plansjef Birger Larsen i Lillestrøm sier at det moderne utviklingseventyret på Romerike egentlig startet 8. oktober 1992. Da kom omsider beslutningen om at Oslos hovedflyplass skulle legges på Gardermoen. Like viktig var det at Gardermobanen ble besluttet bygget – og lagt via Lillestrøm. Etter det ble ikke Lillestrøm lenger hva den var. Og da riksvei 159 ble forlenget til rv 22 gjennon Rælingstunnelen, ble det firefelts motorvei fra hovedstaden til varemessa.

En ny flomvoll i seks kilometers lengde hindrer at gatene fylles med flomvann - selv om Øyeren og Nitelva skulle stige med 4,9 meter. Ingen by eller noe tettsted i Norden er flomsikret på denne måten.

Det er trygt å bygge der. De siste fem årene har 1000 nye leiligheter og en rekke næringsbygg grodd opp i tettstedet – som nå har bystatus.





Liv i bykjernen

For tiden bygges det i byen så noen hver av trafikantene kan fortvile over problemer med fremkomsten. Nærmere 20 prosjekter er mer eller mindre på gang. Birger Larsen er glad for byggeiveren, og er klar over at det går fort. Men bevaringsverdige hus tas også vare på i samråd med antikvariske myndigheter. Dette er i tråd med kommunestyrevedtak om at det skal være variasjon i fasadene – både tre og mur.

Larsen viser til vedtak fra 1993 som sier at det fysiske miljøet i byen skal være av høy estetisk kvalitet. Byen skal markeres som et reisemål – ikke en gjennomfartsåre. Det har ikke minst byens status som messeby bidratt til.

De nye gatene i byen er kantsatt med stein. Næringsbyggene er i betong, stein og murstein. Både Rådhuset og nabobygget med blant annet politiet, lyser opp med sine lange, røde mursteinsvegger.

Plansjefen minner om byens spesielle utforming. Den har en bykjerne med en sentrumsring - inntil en hageby. Fra store deler av byen når du jernbanestasjonen på fem minutter og deretter Oslo S på 9-10 minutter. Hvor mange steder i hovedstaden bor man så sentralt?

– I tillegg sier vi at Lillestrøm er den norske byen som ligger nærmest Europa, humrer plansjefen. Flytoget når Gardermoen på 12 minutter. Så er da ikke prisene på hus og leiligheter i byen særlig behagelig for lommeboken. De nærmer seg Oslonivå.





Messer og forskning

Lillestrøm er et messesenter. Norges Vel bygget først Exporama på Hellerudsletta. Og i 2002 kom Norges Varemesse og tilhørende hotell. Samtidig reiste en ny moderne bydel seg fra sagbruks- og impregneringsverkstomter langs Nitelva.

Forskningsmiljøet på Kjeller er mye eldre. Det kom skikkelig i gang etter krigen med Forsvarets Forskningsinstitutt, Institutt for energiteknikk, Norsk institutt for luftforskning, Norsar jordskjelvforskning, Universitetsstudiene på Kjeller med hovedfagsstudenter fra Universitetet i Oslo og flere bedrifter i området. Til sammen finner vi Norges nest største konsentrasjon av forskere, bare forbigått av NTNU-miljøet i Trondheim.

Ellers utvides kultursenteret og ombygges vesentlig. Det skal stå ferdig våren 2006. Etter mange år uten kino, åpner en ny kino med syv saler i september. Svensk Film skal drive den.

Ny utfordring

– Dersom Forsvaret ikke lenger trenger Kjeller flyplass, får kommunen mulighet til å utvikle 1200 dekar flat mark inntil Lillestrøm sentrum. Det kan ivareta 20-25 års boligproduksjon i kommunen. Dette er en utfordring i forhold til både bymiljøet, samferdselen og tyngdepunktet i byen, mener plansjefen.

Han minner om at det er en stor veteranflysamling med flyvedyktige fly på Kjeller. For disse er en flystripe nødvendig. Men stort sett blir sentrale industriområder i alle byer for verdifulle og flyttes etter hvert ut. På samme måte som de gamle sagbrukene langs Nitelva er en saga blott – blant annet der Norges Varemesse nå arrangerer Bygg Reis Deg for 50. gang.