FISKESLO: Doktorgradsstipendiat Stein Ivar Aspmo hevder det ligger uante ressurser i fiskeslo som i dag kastes. (Bilde: UMB)

Fra fiskeslo til medisin

  • produksjon

Ifølge doktorgradsstipendiat Stein Ivar Aspmo ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås, kan norsk fiskeslo bli viktig for fermenteringsindustrien.

Denne industrien arbeider blant annet med produksjon av enzymer, aminosyrer, vitaminer og farmasøytiske produkter.

Mikrobene som lager farmasøytiske produkter som penicillin og insulin trenger komplekse nitrogenkilder som mat.

Nitrogenkilder er også nødvendig for å produsere bestemte typer gjærsopp, til for eksempel gjærbakst, bryggeriprodukter eller melkesyrebakterier til yoghurt og osteproduksjon. Disse nitrogenkildene går under betegnelsen peptoner, som inneholder peptider, essensielle aminosyrer, vitaminer, nukleinsyrer og lipider.





Verdiøkning for fiskeslo

– Gjennom doktorgradsarbeidet har vi vist at enzymatisk nedbrutt fiskeslo er fullt på høyde med andre kommersielt tilgjengelige nitrogenkilder. Jeg ser muligheten til en omfattende endring i industriens utnyttelse av biprodukter fra fisk, og en enorm økning i egenverdien for fiskeslo og usløyd fisk, kommenterer Aspmo.

Den delen av torsken vi ikke vil ha, tar mikrobene i mot med stor appetitt.

– Markedet leter etter stadig nye, komplekse nitrogenkilder til sine mikrober. I dag må disse kildene være garantert frie for ingredienser fra kjøtt eller genmodifiserte planter. Det er nok å nevne problematikken rundt kugalskap og svinepest for å forstå at dette er en utfordring for næringen. Nå viser det seg at fiskeslo oppfyller alle slike krav, uttaler doktorgradsstipendiaten.