Fra Europa til Mars

Nå skal også Europa satse på utforskningen av Den røde planet. Først ute er Mars Express fra European Space Industry (ESA), som fra bane rundt planeten skal studere overflaten. I tillegg skal den medføre den britiske landingskapselen Beagle 2.

Selve Mars Express er primært utstyrt for å gi informasjon om hvor det ble av vannet på Mars, men instrumentvalget er også gjort for å skaffe i hvert fall en del av de data som gikk tapt da den russiske sonden Mars 96 mislyktes. De syv instrumentene omfatter blant annet et stereoskopisk kamera som skal avsløre detaljer ned til to meter, radar som vil kunne kartlegge fordelingen av vann og is ned til en dybde av 2-3 km pluss tre spektrometre av forskjellige typer.

I konstruksjonen av Mars Express er det gjort bruk av komponenter og utstyr fra andre programmer, især kometsonden Rosetta. Bærerakett blir den russiske Sojus-Fregat, og alt bidrar til et forholdsvis beskjedent budsjett på 166 millioner euro (1996-verdi). Det er dessuten lagt vekt på å redusere tiden fra konseptfase til oppskyting mest mulig. Konstruksjon og utvikling vil skje på under fire år, mot opptil seks for tidligere prosjekter av samme omfang. Akkurat denne mer effektive tidsbruken er for øvrig bakgrunnen for navnet Mars Express.

Oppskyting 2003

Fordelaktige perioder for å sende sonder til Mars inntreffer hver 26. måned. ESA har valgt perioden på forsommeren 2003 fordi reisetiden da vil bli kortere enn den har vært på 17 år.

Oppskytingsvinduet vil åpnes 1. juni og vare i 11 dager. Ankomsten til Mars er beregnet til omkring årsskiftet 2003/2004. Etter oppbremsing vil sonden gå inn i en polbane med høyeste punkt i 11.583 km, laveste i 250 km og en omløpstid på 6,7 timer. Høyeste punkt skal senkes til 10.243 km etter 444 dager.

Instrumentdata vil bli lagret om bord i Mars Express for senere overspilling, siden kommunikasjonen med Jorden likevel ikke kan være kontinuerlig. Kommunikasjonsforsinkelsen vil være ca. åtte minutter i begynnelsen.

Ved årsskiftet 2003/2004 ankommer også tre andre sonder: To amerikanske med forholdsvis store kjøretøyer og den japanske Nozomi – som ble skutt opp i 1998, men som på grunn av tekniske problemer har brukt ekstra lang tid på ferden.

Beagle 2

Den britiske landingskapselen Beagle 2 – oppkalt etter fartøyet Charles Darwin benyttet på sin jordomseiling i 1830-årene – vil bli frakoblet Mars Express etter fremkomsten, men før oppbremsingen. Et bremse-/varmeskjold vil redusere hastigheten i Mars-atmosfæren til omkring 1600 km/h, da et fallskjermsystem vil tre i virksomhet. Landingsstøtet skal dempes av gassposer.

Landingsområdet vil ligge i et uttørret hav eller elveleie, der solcellepaneler foldes ut og instrumenter startes opp. Kameraer skal ta blant annet panoramabilder, og miljøforhold som vindhastighet, temperatur og strålingsnivå skal registreres. Viktigste oppgave blir å lete etter spor av liv, og det skal skje blant annet ved hjelp av en robotarm, en slipeinnretning som fjerner overflatebelegg fra steiner, et mikroskop, et Mössbauer-spektrometer som bestemmer steinenes opprinnelse (vulkansk eller sedimentær) og et røntgenspektrometer som gir sammensetning.

Dessuten skal en liten drill ta kjerneprøver for en forbrenning ved trinnvis høyere temperaturer slik at et massespektrometer kan bestemme forholdet mellom forskjellige karbonisotoper i karbondioksiden som frigjøres ved hvert trinn. Og robotarmen kan faktisk sette ut en “muldvarp”, som skal kunne bevege seg over korte strekninger på overflaten med en hastighet på 6 m/h. Når muldvarpen møter en sten, vil den bore seg ned til omkring én meters dybde for å samle prøver som vil bli ført tilbake til landingskapselen for å gjennomgå forbrenningsprøver.

Finansieringen av Beagle 2 skulle ordnes ved en kombinasjon av offentlige og private midler. Primus motor for prosjektet, professor Colin Pillinger ved Open University, klarte å skaffe tilsagn på tilsammen 7,77 millioner pund fra regjeringen, omtrent en tredjedel av samlet kostnad. Midler fra private kilder gikk det imidlertid dårlig med, og i november i år besluttet ESAs vitenskapskomité seg for å støtte prosjektet med opptil 24 millioner euro.

Flere prosjekter

Av etterfølgende prosjekter kan nevnes en orbitalsonde og fire såkalte Netlander landingskapsler som den franske romorganisasjonen Cnes skal skyte opp i 2007. Orbitalsonden vil, i tillegg til studier av overflaten, sørge for innledende kommunikasjon mellom Netlander-kapslene og Jorden. Landingskapslene skal foreta atmosfæremålinger og gjøre seismiske studier.

Samme år planlegger den italienske romorganisasjonen ASI å skyte opp en kraftig kommunikasjonssatellitt som i bane rundt Mars vil ta seg av videre kommunikasjon med Netlander-kapslene og andre landingssonder.

I 2009 skal det skytes opp en orbitalsonde som i et samarbeid mellom Nasa og ASI vil være utstyrt med syntetisk aperturradar for en detaljert topografisk kartlegging av Mars.

Og i tidsrommet 2011-2016 skal Nasa og Cnes samarbeide om et prosjekt for å samle og deretter frakte Mars-prøver til Jorden.