Fra eugenikktil genetikk

Boka til Torben Hviid Nielsen, Arve Monsen og Tore Tennøe er tverrfaglig og et resultat av fire års forskning. En av forfatterne er sosiolog med filosofisk kompetanse, de to andre historikere. Det merkes. Man lærer en del om genetikk – men bokas virkelige styrke ligger i dokumentasjonen og analysen av genetikkens og den delvise forløperen eugenikkens plass i samfunnet. Hvordan de to vitenskapsgrenene dels skled over i hverandre, dels stod i motsetning til hverandre. Hvordan kunnskapen er blitt fortolket og brukt.

Seleksjonen truet

I mellomkrigstiden lød argumentet at den naturlige seleksjon ble satt ute av spill det moderne samfunnet. Dermed blir også «mindreverdige» individer hjulpet til overlevelse og kjønnsmodenhet og kan formere seg uhemmet. Dette mente konservative og sosialdemokrater, bønder og byfolk, kvinnesakspionerer og husmorlag, akademikere og folk flest.

Statsfysikus i Trondheim, Henrik Ouren, sa for eksempel i 1930: «De arvemessig sett tarvelige og dårlige elementer i folkedypet fortsetter å yngle som aldri før. De er driftsmennesker (…) Hovedsaken er å få sterilisering anerkjent som praktisk middel i den hensikt å stanse den faretruende tilgang av åndssvake, sinnssyke og forbrytere, av abnorm arvelig art.»

Også etter krigen

De færreste norske vitenskapsfolk var antisemitter og for folkemord. Men de delte stort sett nazistenes syn på alle de andre gruppene som ikke ble funnet verdige til å få barn: «sinnssyke», «åndssvake» (diagnosene for begge grupper var av svært variabel kvalitet, sett med vår tids briller), funksjonshemmede av alle slag og folk som ikke kunne brødfø seg selv eller hadde «dårlig moral». Sterilisering var svaret – med eller uten tvang.

Ifølge forfatterne brukte psykiaterne eugenikken som for å legitimere sitt eget, relativt nye fag. Det ga uttelling å bli oppfattet som en naturvitenskapelig, eksakt vitenskap – og dessuten som et nyttig fag som kunne sortere ut hvem som vil bli en økonomisk belastning for samfunnet.

Med krigsoppgjøret fulgte en oppblomstring av eugenikken. Gabriel Langfeldt, prominent psykiater under rettsoppgjøret, hevdet at landssvik ofte skyldtes arvelige biologiske defekter. Tyskertøsene ble internert på Hovedøya, hvor psykiater Augusta Rasmussen bedømte nesten alle av dem som åndssvake.

Agronomer og veterinærer argumenterte som leger, psykiatere for å «modernisere» naturen – det vil si rasjonalisere, effektivisere, og gjerne sentralisere. Boka viser en klar ideologisk linje fra de første forsøkene på å skape et moderne landbruk med bevisst plantekrysning og husdyravl, til dagens enda mer teknologiserte landbruk – med genmaten som neste skritt.

Balansert

Jo nærmere vi kommer vår egen tid, jo vanskeligere blir dette stoffet å håndtere. Hvem skal nevnes, hvem må utelates? Hvordan skal kontroversielle opplysninger om nålevende personer presenteres?

Uansett utvalg og språkdrakt vil forfatterne lett kunne oppfattes som normative og argumentative – særlig når de behandler de to siste tiårene. Etter min oppfatning balanserer de godt. Det er vanskelig å lese beskrivelsen av holdninger og motivasjon hos særlig én meget innflytelsesrik professor, Kåre Berg, som annet enn kritisk, men den indirekte kritikken dokumenteres hele veien.

Nina Kraft