DOKUMENTERT: Om alle disse milepæler og mye mer kan du lese i Norsk Telemuseums to bøker som utgis i forbindelse med mobiltelefonen første førti år i Norge. (Bilde: Finn Halvorsen)
GAMMELT OG NYTT: Daglig leder Morten Leren i Mobildata viser noe av utviklingen på mobilfronten gjennom 40 år. (Bilde: Knut Strøm)
(Bilde: Knut Strøm)
MOBILFAR: Overingeniør John Ragnar Veastad i Telegrafverket blir regnet som den norske mobiltelefonens far. Her prøver han ut Neras nye apparat CM 13 i 1966. (Bilde: Norsk Telemuseum)
FØRST: Dette er den første norskbygde mobiltelefontypen som ble benyttet ved innføringen av OLT-nettet i 1966. Apparatet ble laget på Neras avdeling i Oslo, og modellen fikk betegnelsen Nera CM 13V. (Bilde: nORSK tELEMUSEUM)
MANUELT: Fra mobiltelefonsentralen i Oslo i 1976. Trafikken nådde da opp i nesten to millioner mobilsamtaler - alt manuelt ekspedert. (Bilde: Norsk Telemuseum)
PÅ RYGGEN: Denne Simonsen AMT 10 fra 1981 i ryggsekk tilhørte distriktslege Harald Lystad i Hemsedal. Han fikk NMT-lisens nummer 1 og mobiltelefonnummer 094 15000. (Bilde: Norsk Telemuseum)
DESIGN: Mobilens utseende og design blir stadig viktigere. Her Serene fra 2006, design fra Bang & Olufsen og Samsung elektronikk. (Bilde: Jesper Jørgen)

Fra bil til brystlomme på 40 år

  • innsiktit

Høsten 1966 kjørte overingeniør Jon Ragnar Veastad i Telegrafverket rundt i sin Mercedes Benz og snakket i mikrofon. Den hadde forbindelse via ledning til høyttaler og betjeningsapparat i dashbordet, som igjen var forbundet med selve radioenheten i bagasjerommet. Og på taket var det lang antenne.

Veastad testet ut OLT-systemet – Offentlig Landmobil Tjeneste. Testene falt heldig ut, og 1. desember ble tjenesten åpnet for publikum.

Men det gikk litt tregt i starten – to år senere var det kun 265 abonnenter! Men det tok seg opp; i 1971 var det 2050 OLT-abonnenter, og nesten 3500 året etter. Med den utvikling vi har sett de seneste årene, og i forhold til dagens antall mobilabonnenter, kan dette synes svært beskjedent. Men til sammenligning var det i Danmark kun 1500 abonnenter etter de fem første årene.





Økende interesse

Navnet mobiltelefon dukket opp først i 1969, i en salgsbrosjyre utarbeidet av Per Torvik og Thor Aresvik. Utover i 70-årene økte interessen, og ved 10-årsjubileet i 1976 var det over 10 000 mobilabonnenter.

Trafikken økte også, og det ble registrert over to millioner samtaler samme år, alle fortsatt manuelt ekspedert. Trafikkøkningen førte blant annet til at Telegrafverket måtte ta i bruk en egen UHF-avlastningskanal for Østlandsområdet. Dette var også første året tjenesten kunne vise til overskudd i regnskapet.

Også industrien fattet interesse for mobiltelefoni. Nera, som var spesialister på radiosamband, hadde levert utstyret til Veastads bil i 1966. De som senere med flere utgaver av sin CM-modell, men sluttet med mobilproduksjon allerede i 1973. Elektrisk Bureau viste ingen interesse – de hadde nok med ordinær telefonproduksjon. Dermed var Simonsen Elektro eneste norske mobilprodusent. Liten, lett, robust og vanntett; slik introduserte de sin første bærbare versjon, MT-100, i 1977.





Automatikken tvinger seg frem

Med det nye nordiske mobiltelefonsystemet NMT, gikk utviklingen inn i en ny fase. Det ble åpnet i 1981. Simonsen hadde apparater klare til åpningen. Også norskproduserte Siemens-apparater var tilgjengelige.

Systemet var automatisk, og ikke minst viktig, de nordiske land hadde klart å bli enige om en felles nordisk standard. Det hadde ingen andre land klart tidligere. Det førte Norden inn i lederposisjon i mobiltelefonutviklingen.

NMT ble en skikkelig suksess. Allerede i 1985 var kapasiteten i 450 MHz båndet sprengt, og det ble innført konsesjonsstopp for mobiltelefon i Oslo-området i september 1985. Avlastningssystemet NMT-900 ble åpnet i alle de nordiske land i desember året etter.





Fra analog til digital

Neste store overgang kom i 1993; innføringen av GSM-systemet. Televerket åpnet sitt nett 1. mai. Dermed var mobiltelefonien gått over i den digitale tidsalder. Også her var norske teknologer med Torleiv Maseng og Odd Trandem i spissen for teknologiutviklingen. Og nå snakker vi om et standardisert system som nådde langt ut over de nordiske land. I dag kan man bruke GSM-telefoner nær sagt over hele verden.

I 1990-årene kom det endelige gjennombruddet for mobiltelefonen som allemannseie. Digital og standardisert teknologi bidro med sitt. Men viktigere var nok NetComs inntreden. Det skjedde 27. september 1993. Det ble konkurranse i markedet! Televerkets monopol var en saga blott, i hvert fall på mobil.

Innføringen av GSM ga også signaler om at norsk industri ikke ville klare å følge med i den nye mobilverden. Simonsen Elektro fortsatte med NMT-telefoner en stund, men gikk etter hvert over i historien, mens Nokia og Ericsson i våre naboland etablerte seg i det ypperste verdenssjiktet. Hvor de fortsatt befinner seg.









Milepæler

Det piper og synger over alt. Det er i dag. Her er noe av det som har skjedd på veien.





  • 1966 Offentlig Landmobil tjeneste åpner 1. desember.
  • 1967 Det ble gjennomført 19 290 samtaler
  • 1969 Navnet mobiltelefon d8ukker opp. Utviklingsarbeidet for NMT starter
  • 1976 NMT prøvedrift i Stockholm
  • 1977 Simonsen Elektro kommer med sin første mobiltelefon, MT-100.
  • 1980 5,3 millioner mobilsamtaler avviklet i løpet av året
  • 1981 Til sammen 30 000 mobiltelefoner i Norge. NMT-systemet åpnes i Norge 10. november.
  • 1982 Utviklingen av GSM-systemet starter.
  • 1983 Det avvikles 15 millioner mobilsamtaler i Norge i løpet av året.
  • 1986 NMT-900 nettet åpnes
  • 1987 Det norske GSM-forslaget vant konkurransen som fremtidens digitale mobilstandard
  • 1990 OLT avvikles
  • 1993 Telenor åpner sitt GSM-nett 1. mai, NetCom følger etter 27. september
  • 1995 Tekstmeldinger fra mobil til mobil
  • 1997 Antall mobiltelefoner i Norge passerer 1 million
  • 1998 Tallet har steget til 2 millioner
  • 2001 NMT-900 legges ned
  • 2002 MMS innført, og de første telefonene med kamera kom på markedet
  • 2005 NMT-450 legges ned, og de første 3G-telefonene kom i salg