FoU skal redde tysk økonomi

  • Samfunn

Inntil 1998 var det stagnasjon og nedgang i tyske forskningsbudjsetter. I løpet av de siste fire årene har budsjettene til Bundesministerium für Bildung und Forschung, utdannings- og forskningsdepartementet, økt med 25 prosent, fordelt i forholdet 10/15 i forskningens favør.

Günter Haas, pressetalsmann for departementet, tror det er mulig å nå målene om at tre prosent av BNP skal gå til FoU.

Som i Norge er det en årlig kamp mot finansdepartementet, og for å nå målene må budsjettene økes med 1,5 -2,5 prosent årlig.

Haas bekrefter at utdannings- og forskningsministeriet tradisjonelt ikke har vært regnet blant de tyngste postene i regjeringen:

- Forskning begynner å bli et viktigere tema blant tyske politikere nå, men jeg tror likevel det vil bli vanskelig for forskningsminister Edelgard Bulmahn å få sin del av kaken, det går ikke bra for tysk næringsliv nå, og pengene sitter ikke løst.

Schröder satser

Få dager etter denne samtalen holdt bundeskansler Gerhard Schröder sin regjeringserklæring. Sett med norske øyne, er det bemerkelsesverdig at mens tysk økonomi virkelig er i krise, lover Schröder likevel mer penger til forskning.

- Vi kan bare beholde velstandsnivået i denne vanskelige situasjonen hvis vi styrker investeringene i utdanning og forskning, sa han.

I den samme talen varslet han kutt i en rekke sosiale ytelser som arbeidsledighetstrygd og sykepenger. Kritikken mot de varslede innstrammingene lot ikke vente på seg, selv om de fleste tyske politikere ser behovet for innstramminger. Vi har derimot ikke registrert noen uenighet eller kritikk mot at forskningsinnsatsen må økes.

Fagforeningene i ryggen

Dr. Rudolf Welzmüller, som leder avdelingen for økonomi, teknologi og miljø i Tysklands største fagforening, IG Metall med 2,5 millioner medlemmer, er hjertens enig med Schröder.

- Vi investerer for lite i FoU, ikke mer enn 2,5 prosent av brutto nasjonalprodukt. Målet er tre prosent, men vi kjemper med finansielle vanskeligheter, sa han til Teknisk Ukeblad før Schröder holdt sin tale.

Sett fra fagforbundets ståsted, er det ikke tilstrekkelig å øke forskningsinnsatsen. Welzmüller etterlyser dyptgripende endringer i systemet. - Vi må ikke bare forske mer, men også vri større deler av forskningsinnsatsen mot teknologi og naturfag. Vår FoU innen fornybare energikilder må restruktureres fullstendig og gjøres mer langsiktig, sa han.

IG Metall mener at Tyskland sliter med langt mer enn for lite FoU når det gjelder innovasjon og utvikling.

- Vi sliter tungt med å implementere allerede oppfunnet og tilgjengelig teknikk, spesielt gjelder dette i små og mellomstore bedrifter. Vi, som fagforening, er for støtte til implementering av ny teknologi selv om det på kort sikt kan føre til at enkelte arbeidsplasser blir overflødiggjort. Det er viktig å få til en innovasjonsvennlig atmosfære på arbeidsplassene, sa Welzmüller.

Juniorprofessor

Humboldt-universitetet i Berlin var DDRs viktigste universitet, det har vært gjennom en lang og vanskelig omstilling. Kun halvparten av dagens professorer har "overlevd" omstillingen, og var ved universitetet også i DDR-tiden.

- Resten måtte gå, det har vært en tøff tid, sier Dr. Birgitte Lehmann som leder avdelingen for teknologioverføring og forskning.

Humboldt-universitetet nyter likevel godt av den økte forskningsinnsatsen. For å lokke unge dyktige personer til å satse på en forskerkarriere i stedet for å gå til industrien, innførte Tyskland i fjor juniorprofessor som en ny stillingskategori. En juniorprofessor må være under 35 år ved ansettelsen, han eller hun har de samme rettigheter som en professor, men mindre undervisningsplikt og mindre administrativt ansvar. Juniorene ansettes på seks års kontrakter.

- Med 38 juniorer har vi flest blant Tysklands 80 universiteter. Så langt har det vært en suksess, og vi håper å kunne beholde de beste i faste stillinger, sier Lehmann.

Skepsis til EU-forskning

Lehmann leder en serviceavdeling som skal hjelpe professorene til å finne finansiering til forskningsprosjekter. Hun forteller om sterk og utbredt skepsis til EUs sjette rammeprogram for FoU og at Humboldt-universitetet ikke har søkt om et eneste prosjekt i sjette rammeprogram.

- Det synes som om administrasjonen er blitt mye større, sier hun litt forsiktig. Hun fortsetter sterkere:

- Mange av våre professorer sitter med inntrykk av at beslutningene allerede er tatt. (før søknader er sendt inn, red.anm.) Det er lettere å få penger fra Deutschen Forschungsgemeinschaft (en statlig institusjon som støtter forskning etter søknad, red.anm.) enn gjennom sjette rammeprogram. Man sender en søknad på 15 sider, får pengene og kan gjøre som man vil.

Reforhandler

Som et resultat av lovendringer må nå alle avtaler mellom næringslivet og forskningsinstitusjoner reforhandles. Lehmann leder forhandlingene om en rammeavtale mellom flere universiteter og næringslivets organisasjoner.

- Etter den nye loven får forskerne 30 prosent av inntektene fra salg eller lisensiering av rettigheter. I teorien fikk de tidligere alt, i praksis fikk de ingenting. Derfor vil en 30 prosentandel bety at de nå får mer.

Lehmann håper å ha signert en avtale før sommeren, men hun er slett ikke sikker på at tidsskjemaet holder: - Hovedproblemet er prisen for rettighetene, å få industrien til å akseptere at universitetene faktisk eier rettigheter. Det er helt nytt for industrien, jeg sitter med inntykk av at det er lettere å forhandle med amerikanske selskaper, de er vant til å måtte betale for forskningsresultater.