Både Forskningsrådet og Nifu advarer mot forvitring av forskerkompetanse.
De teknisk-industrielle forskningsinstituttene ligger helt på bunnen i instituttsektoren med svært lite publisering av resultater.
I 2002 var tallet 0,23 artikler pr. forsker i teknisk-industriell sektor, mens forskerne i primærnæringsinstituttene var tre ganger så produktive med 0,7 artikler. Fra en god universitetsforsker forventes opp mot 2 artikler hvert år.
De teknisk-industrielle har ligget på bunnen i mange år. Publisering i anerkjente tidsskrifter med referee-ordning er det eneste anerkjente kvalitetskriteriet for forskere og forskningsinstitusjoner.
Referee-ordning vil si at en uavhengig gruppe forskere som skal gå god for at en artikkel dokumenterer forskningsmessige resultater og nyheter før de anbefaler redaktøren å trykke artikkelen.
Mister renommé
- Vitenskapelige publikasjoner er helt sentralt. Hvis instituttene ikke publiserer resultater, mister de fort sitt renommé, sier forsker Stig Slipesæter ved Nifu.
Direktør for divisjon vitenskap i Norges forskningsråd, Roy Gabrielsen, er ikke mindre kritisk.
- Nå kan det ikke gå lavere ned, vi står i fare for å la forskningskompetansen forvitre. Publiseringsgraden må opp, sier Gabrielsen. Han forteller at allerede for flere år siden, da han arbeidet i Hydro, var det stor bekymring over dette i industrien.
- Det økonomiske presset i instituttsektoren går ut over muligheten til å bygge og vedlikeholde forskerkompetanse. Instituttenes finansieringsmuligheter for forskning er for dårlige. Det kan fort utvikle seg til avansert konsulentvirksomhet, sier Gabrielsen.
Bedriftene nekter
Forskningsdirektør Ernst H. Kristiansen i Sintef skulle gjerne økt publiseringsgraden. I 2001 produserte Sintef 0,23 artikler.
- For oss ligger det begrensninger i at flere av våre oppdragsgivere ikke ønsker at vi publiserer resultater, men vi bør helt klart opp, sier Kristiansen.
På Matforsk kan forskningsdirektør Einar Risvik glede seg over at matforskerne produserer resultater som knapt noe norsk institutt kan konkurrere med. 1,1 artikkel skrev hver forsker i fjor, et antall som nærmer seg hva som forventes av en god universitetsforsker.
- Langsiktigheten og forutsigbarheten er bedre på Matforsk enn for de fleste andre instituttene, sier Risvik. Matforsk er finansiert gjennom et avgiftssystem for næringsmiddelbransjen styrt av Landbruksdepartementet. - Vi har rendyrket to forhold. Vi publiserer i vitenskapelige tidsskrifter og vi er opptatt av våre kunder, alt annet har vi kuttet bort.
