FoU-milliardæren

Stavanger: Utsikten fra Terje Overviks kontor er ikke imponerende. Det er lite som minner om at dette er kontoret til en mann som bestemmer utviklingen av norsk offshore-teknologi.

Totalt disponerer Overvik drøye 950 millioner kroner til forskning og utvikling i Statoil i 2003. Dette er en kraftig økning fra de 650 millioner hans forgjenger, nå Sintef-direktør, Morten Loktu hadde å rutte med.

Til sammenligning var Forskningsrådets budsjett for industri og energi 567 millioner kroner i 2002. I tillegg til Statoils milliardbudsjett kommer beløpene til FoU som bevilges i lisensene. De har sine egne budsjetter.

Teknolgidirektøren har fått tøffe krav fra styret og konsernsjef Olav Fjeld: Selskapets mål er å opprettholde dagens produksjon av hydrokarboner på norsk sokkel, som er på en million fat oljeekvivalenter daglig frem til 2007, samt å øke produksjonen internasjonalt med fire prosent i året. Det krever en kraftig opprusting av forskning og utvikling.

- En av de største utfordringene er det produserte vannet. Vi er Norges største vannprodusent. Bare på Statfjord produserer vi opp mot 700.000 fat vann daglig som renses, ikke bare for oljerester, men også for kjemikalier slik at det er rent nok til å slippes ut i havet. Å pumpe vannet tilbake i reservoaret krever store mengder energi som gir store CO 2 -utslipp. Skal vi nå målet om null skadelige utslipp, må vi finne gode rensemetoder for vannet, sier Overvik.

Lang driftserfaring

Kontoret hans er nøkternt. Ingen store iøyenfallende modeller eller bilder som kan knyttes til teknologiutvikling. En pult, fire gjestestoler en liten toseters sofa og et lite bord.

Bare et lite skilt over døren til området der Overvik sitter gir oss beskjed om at nå er vi inne hos konsernledelsen i Statoil. Nøkternheten som preger kontoret preger også Overvik. Ingen store fakter, men alltid vel gjennomtenkte svar og meninger samt en tydelig yrkesstolthet.

Terje Overvik er trønder og 51 år. Han er utdannet ved NTH, bygglinjen i 1975 og har en doktorgrad derfra noe senere. De første åtte årene av sitt yrkesaktive liv var han ansatt på NTH, nå NTNU, med hovedvekt på arbeid i Sintef.

For 20 år siden bar det inn i Statoil, hvor han siden har hatt sitt daglige virke. Blant annet har han vært plattformsjef på Statfjord A og kom til stillingen som teknologidirektør fra posisjonen som sjef for hele Statfjordfeltet.

- Jeg tror det var helt bevisst at jeg ble vagt til ny teknologidirektør i selskapet. Denne posisjonen krever at du har driftserfaring. Mange av de utfordringene vi står overfor er nettopp knyttet til drift. En grunn til å forbli i Statoil er de store mulighetene du har til varierte arbeidsoppgaver, det blir aldri kjedelig, sier han.

68 prosent utvinningsgrad

Mange av de største feltene på norsk sokkel har nådd toppen og mange er kommet over i senfase, slik som Tampen-området.

- Det er en stor fordel at vi nå har fått én operatør på Tampen-området. Det gjør det enklere å samordne og maksimere produksjonen fra dette området. Ikke minst innen gass. Selv om gassproduksjonen økes på Troll, vil det være begrenset hvor mye vi ønsker å ta ut av Troll for ikke å påvirke oljeproduksjonen. Vi ser imidlertid mulighet til å ta ut mer enn i dag uten , sier Overvik

Statoils mål er å kunne utvinne 68 prosent av oljereservene på Statfjord. Til nå er over 60 prosent av reservene hentet opp. Målet for Gullfaks er 60 prosent.

- Økt utvinning må gjøres via ny teknologi eller bedre teknologi. Det er relativt enkelt å forbedre brønner fra faste plattformer, men langt vanskeligere fra undervannsbrønner. Mye av vår videreutvikling vil ligge i å få undervannsbrønner som produserer bedre, med større sikkerhet og lavere omkostninger. Målet er å komme opp i 50 prosent utvinningsgrad fra undervannsfelt og brønner. Dagens nivå er på 40 prosent, forteller han.

Overvik kaller utfordringen et fyrtårnprosjekt. Han jobber for å få på plass en tverrfaglig forskningsgruppe bestående av oljeindustri, leverandører og forskningsinstitusjoner som ser på mer effektive utvinningsmetoder fra undervannsbrønner. - Gruppen må utvikle mer effektive brønnintervensjonsmetoder, sikre bedre tilgang i reservoarene og bedre måter å komplettere brønnene på. Det krever bedre og mer intelligent instrumentering såkalte intelligente brønner, sier han.

Null utslipp

En av de mest utfordrende oppgavene er tiltak for å forbedre miljøet ved oljeproduksjonen fra anlegg og innretninger til havs. Det produserte vannet må i større grad renses, fordi det ikke er en bærekraftig løsning på sikt å pumpe dette ned igjen i reservoaret.

- Det kreves stadig mer energi å få håndtert det produserte vannet. På sikt må det kunne slippes ut i havet så rent at det ikke skader miljøet. Statoil har allerede gått over til å bruke miljøvennlige, såkalte grønne kjemikalier, i oljeproduksjonen. Vi vurderer fortløpende mange forskjellige metoder for å rense vannet, og vi ser på prosessene våre for å minske farene for utslipp. Målet null skadelige utslipp er særlig viktig for virksomheten i Barentshavet. Vi skal bli foretrukket operatør i disse områdene fordi vi skal være best på miljøtiltak.

Overvik mener at de er godt på vei med Snøhvit og anser denne utbyggingen som en fremtidsrettet løsning, med undervannsanlegg og med ilandføring av brønnstrømmene og prosessanlegg på land. - Dessuten separeres CO 2 fra prosessen og pumpes tilbake i reservoaret. Statoil er en pioner når det gjelder deponering av CO 2, og vi ser nøye på mulighetene for å bruke mer CO 2 i forbindelsen med utvinningen av olje og gass som trykkstøtte i reservoaret.

Ut på de store dyp

Statoil har også som mål å vokse med fire prosent årlig internasjonalt. Dette innebærer at selskapet må inn på andre lands sokler, og de ønsker også å komme inn som operatør på felt.

- Skal vi vinne frem, må vi bevise at vi er gode på dypt vann. I dag er norsk sokkel for grunn til å kalles dypt vann internasjonalt. Men vi har en stor fordel av at vi er ledende når det gjelder flytende produksjon. Det vil være krevende å bli operatør internasjonalt, men jeg har stor tro på at vi lykkes. Derfor teller vår erfaring med teknologi mye og særlig at den teknologiutviklingen vi gjør er forretningsdrevet, sier han.

Gassen er sentral i denne utviklingen, og Statoil prioriterer å videreutvikle teknologi innenfor hele verdikjeden fra utvinning til distribusjon av gass i forskjellige former. Nylig inngikk Statoil en utviklingsavtale med det sørafrikanske selskapet Sasol om å utvikle en bedre prosess for å omgjøre gass til væske (Gas to liquid, GTL) mer effektivt og lønnsomt.

- Å transportere gass er dyrt. Å konvertere gass til væskeform vil være en enklere måte å transportere og distribuere energien i gass på, understreker Overvik.

Motiverer studenter

Overvik er overbevist om at et fortsatt nært samarbeid med norske utdanningsinstitusjoner er viktig.

- Vi bruker mye tid på Svalex-prosjektet hvor vi støtter undervisningen ved norske universiteter. Blant annet tar vi norske studenter med til Svalbard slik at de kan se hvordan strukturen i grunnen er utenfor kysten vår. For på Svalbard er geologien brakt helt opp i dagen, sier han.

Teknologidirektøren mener også at det er av stor betydning at hele reservoarmodellen for Gullfaksfeltet er gjort tilgjengelig for universitetsmiljøene. Dermed kan studentene bruke reelle data i sine studier, fremfor rene matematiske modeller.

- Vår støtte til universitetene vil først og fremst være rettet mot studiene som går i undergrunnen. Det er der verdiene skapes og det er der de største utfordringene ligger, presiserer Overvik.