HISTORIE: Her er et av de første skoavtrykkene laget av et menneske på Månen. Fotsporet stammer fra Buzz Aldrins sko, fra den gang da han og Neil Armstrong gikk på månen - 20. juli 1969. (Bilde: NASA)

- Fotspor på Månen trues av turisme

Beth O'Leary jobber ved New Mexico State University ( NMSU), og er arkeolog med menneskets arv i verdensrommet som spesialfelt.

Hun mener at ikke bare området burde vernes, men også fotsporene i seg selv, som fortsatt er tydelige nesten 40 år etter de ble tatt.

Beskyttet av lov

O'Leary, som tok opp temaet i sin hovedtale under en konferanse for International Council on Monuments and Sites ( ICOMOS) i Australia, mener det historiske stedet på Månens overflate bør bli beskyttet under USAs og FNs arvelover.

Hun har tatt opp spørsmålet med føderale myndigheter i USA, men de er bekymret for at en verning av området kan bli sett på som et forsøk på å gi USA herredømme over Månen.

Imidlertid har O'Leary allerede overbevist staten New Mexico om å gi Tranquility Base (som var navnet Neil Armstrong ga stedet hvor Apollo 11 landet) status som et historisk arkeologisk område. Det klarte hun i fjor.

Frykter grådige turister

- Vi må tenke over hvordan vi bevarer kulturgjenstander og landingssteder på Månen før hysteriet med å sende turister dit fører til at alt blir tråkket ned og forsvinner, sier hun, ifølge Discovery News.

O'Leary frykter at det kan ende med at romturistene kan ta med seg "souvenirer" fra månen og selge dem på eBay dersom det ikke blir utarbeidet en strategi for vern som også gjelder Månen.

- Vi hadde aldri tillatt at noen hadde tatt en terrengbil og kjørt over oldtidsruiner på Jorden. Det vil være like grusomt dersom det skjer på Månen, sier hun.

Urinposer og romstøvler

Med støtte fra NASA har O'Leary og hennes kolleger, ved hjelp av fotomateriale blant annet fra NASA, katalogisert 106 gjenstander som stammer fra Apollo 11s Månelanding.

Dette omfatter alt fra Armstrongs fotspor og det amerikanske flagget som er festet i bakken, til urinposer og romstøvler som ble brukt av Armstrong og Aldrin.

Mye av det som nå befinner seg på Månens overflate er ting mannskapet ble nødt til å kaste ut av landingsfartøyet for å kunne lette, siden de hadde fylt fartøyet med 20 kilo steinprøver.