Grønne baner hele året - ikke nødvendigvis en utopi. Men shorts og korte ermer blir det nok mindre av i januar enn juni.
FOR EUROPA: ABS har patentert en løsning der naturgress ved hjelp av undervarme holder sommertemperatur hele året. Interessen har vært stor fra engelske fotballklubber. (Bilde: Joachim Seehusen)
SENTRALFYR: Magnus Martin i sentralen der varmen under banene blir fordelt. Fra sommeren vil han montere varmepumpe i tillegg, og selge varmtvannet. (Bilde: Joachim Seehusen)
HELÅRS FOTBALLBANE: - Dette treningsfeltet på Hamar varmes med fjernvarme til glede for ungdom og Hamarkameratene, forteller Torbjørn Mehli (Bilde: Anders J. Steensen)

Fotballbane og varmesentral

  • Bygg

Naturgress med undervarme

Systemet til ABS Prosjekt, som er patentert, består av flere lag. Nederst ligger et 100 mm tykt lag knust glass. Det skal primært skaffe friksjon og stabilisere de øvre lagene. Dernest følger 180 mm isolasjon i form av glassgranulat. Over dette ligger et armert betongdekke, 50 mm tykt. I denne betongplaten løper rørene med varmtvann. Deretter følger 150 mm singel som sørger for drenering. I singelen er det lagt vanningsrør – gressmatten vannes altså fra undersiden. Så er det lagt 250 mm vekstmasse, med gressmatten på toppen.

Kunstgress med undervarme

Kunstgressbanen er bygget opp med et 40 mm tykt lag gummipad nederst. Dette er laget på stedet av granulat og bindemiddel, og lagt ut med en maskin ikke ulik en asfaltlegger. I denne paden er det lagt spor til 25 mm tykke varmerør med en avstand på 20 cm.

Over gummipaden er det et 25 mm tykt lag av knust stein. Dette steinsjiktet skal fordele varmen jevnt. Så er kunstgresset lagt øverst. Systemet er utviklet og patentert av Syntec i Askim. Andre anlegg skal, ifølge Syntec, være bygget opp med rørene dypere slik at varmebehovet blir større.

Det er foreløpig nesten bare i Norge og Sverige det er en seriøs debatt om bruk av kunstgress i elitefotball, ifølge Magnus Martin i selskapet ABS Prosjekt AS.

– Men vi har knapt noe valg. Når eliteserien utvides til 16 lag, må serien begynne i midten av mars, det betyr kunstgress med varme, sier Martin. Slike anlegg er det allerede en del av landet rundt.

Det nye i Tønsberg er at anlegget også skal samle og magasinere varme, og at det varmer opp gresset med grunnvann.





Konsulentene protesterte

Til tross for protester fra rådgivende ingeniører, valgte Martin, i samarbeid med Geoenergi, å bygge banen til Flint uten varmepumpe. Ekspertene fryktet at rørene ville fryse.

– Vi hadde en periode i desember med sterk kulde, og det gikk riktig bra, forteller Martin.

Brønner

Systemet er bygget opp med seks pumper, tre til turvann og tre til returvann. Brønnene er 120 meter dype, øverst er det slått ned rør med en diameter på 200 mm gjennom løsmassene og et par meter ned i fjell. Pumpene er plassert 20-22 meter under grunnen.

– Grunnen her består av porøs rombeporfyr med mye sprekker, det gir god tilgang på vann, sier Rune Helgesen i Geoenergi. Vannet som pumpes opp, holder ni grader, returvannet holder seks grader.

– Termometre er plassert både på tur- og retursiden. Når returvannet kryper under seks grader, økes turtallet til pumpene ved hjelp av en frekvensomformer, og vannmengden øker, forteller Helgesen i.





To fluer i ett smekk

Til sommeren er det planlagt å snu vannstrømmen, og bruke anlegget til å magasinere varme i grunnvannet. Som en ekstra bonus vil det kjøle ned kunstgresset som ellers kan bli ubehagelig varmt om sommeren.

– Hele ideen er å utnytte den enorme energimengden som samles om sommeren. Bortsett fra badeanlegg er det jo ingen som trenger varme om sommeren, sier Martin.





Overskudd til aldershjem

Når testperioden er over, ser Martin for seg å utvide anlegget med en varmepumpe: – Da kan vi selge varmen. Vi har vært i kontakt med Tønsberg kommune om å levere varme til et aldershjem ved siden av banen, og de er interessert. Martin mener at liknende løsninger kan være aktuelt flere steder i Norge.

Det kan gi et økonomisk bidrag til stram fotballøkonomi og miljøvennlig energi til bygninger i nærheten av anleggene.

– Våre kalkyler viser at sammenlignet med andre energikilder, blir slike anlegg lønnsomme selv uten videresalg.





Blomstrer om vinteren

I tillegg har fotballklubben en liten bane med naturgress som står der med friskt grønt gress midt i februar. Kontrasten er stor til den gulbrune gressmatten ved siden av – uten varme.

– Dette er et rent forsøksanlegg, varmen kommer fra en el-kjel. Utenom Sverige og Norge er det ingen som vil ha kunstgress til elitefotball. Vi har møtt stor interesse, og flere engelske klubber har allerede vært på besøk, sier Martin.

I gressmatten må aldri temperaturen falle under seks grader, derfor er det ikke mulig å bruke grunnvannet direkte, slik som det er gjort under kunstgresset.





Enormt marked

Martin ser for seg et enormt marked over store deler av verden. – Det er veldig strenge krav til alt rundt gressmatten. Moderne stadionanlegg bygges for flere hundre millioner kroner. Men gressmatten legges jo på samme måten som for hundre år siden. Det vil vi gjøre noe med.