Institutt for energiteknikk (IFE) driver de to forskningsreaktorene på Kjeller og i Halden. Aktivitetene bidrar til norsk kompetanse på nukleærteknologi og til å styrke norsk innflytelse i det internasjonale atomsikkerhetsarbeidet, skriver Hervik-utvalget i sin rapport. (Bilde: Einar Madsen / IFE)

Fortsatt reaktordrift

Om Haldenreaktoren

  • Haldenreaktoren er en kokende tungtvannsreaktor.
  • Den startet for første gang 26. juni 1959, og har siden den gang vært i virksomhet ca. 50 prosent av tiden hvert eneste år.
  • Reaktoren brukes til forskning, og opererer normalt ved 18-20 MW, eller cirka 1 % av effekten ved kjernekraftverk i f.eks. Sverige.
  • Tungtvannet i reaktoren koker ved 240°C, noe som gir et driftstrykk på ca. 33 bar. Til sammenligning opererer kjernekraftverkene med en temperatur på 330°C og trykk opp mot 150 bar.
  • Reaktorhallen er sprengt ca. 100 meter inn i Månefjellet, og hallen har et volum på 4500 m³. Over reaktorhallen er det 50 meter fjell og det er støpt en betongkappe rundt inne i reaktorhallen.
  • Reaktorhallen er stengt når reaktoren er i drift, og systemene inne i reaktorhallen overvåkes og styres fra kontrollrommet. Der har de 6-skiftordning, og fire personer er alltid på jobb når reaktoren er i drift.

Kilde: IFE

Det regjeringsoppnevnte utvalget, under ledelse av professor Arild Hervik fra Høgskolen i Molde, overleverte sin rapport til statssekretær Øyvind Slåke i Nærings- og handelsdepartementet klokken 14. Deres oppgave var å evaluere den nukleære virksomheten ved de to reaktorene, og kartlegge samfunnsøkonomiske kostnader og gevinster.

Styrker norsk innflytelse

– Aktivitetene bidrar til norsk kompetanse på nukleærteknologi og til å styrke norsk innflytelse i det internasjonale atomsikkerhetsarbeidet, heter det i rapporten.

Utvalget konkluderer med at en betydelig nytteverdi vil gå tapt dersom reaktorene blir nedlagt, og mener at ulykkesrisikoen ikke er et argument for å stenge reaktorene. Sammenlignet med store kjernekraftverk mener de risikoen for utslipp er liten, og de vurderer sannsynligheten for at det skal skje en større ulykke ved en av reaktorene som svært liten.

Dyrere å stenge

Billig er det imidlertid ikke å ha reaktorene i drift. De årlige driftskostnadene ved videre drift beregnes til 10-15 millioner kroner per reaktor per år.

Kostnader knyttet til stenging og dekommisjonering av reaktorene er ikke tatt med i beregningene, men ifølge IFE ville det koste cirka 1,2 milliarder kroner.

– Evalueringsrapporten bidrar med viktig tilleggsinformasjon til regjeringens vurdering av eventuell videreføring av den nukleære virksomheten i Halden og på Kjeller, og for regjeringens vurdering av en ny tre års periode for Halden-prosjektet fra 1 januar 2009, sier statssekretær Øyvind Slåke i en pressemelding.

Viktige gevinster

Gevinstene ved videre drift av Haldenreaktoren er, ifølge Hervik-utvalget, knyttet til atomulykkesberedskap og kompetanse når det gjelder vurdering og valg av nye og klimavennlige energikilder. De mener også at forskningsvirksomheten i Halden bidrar til å øke OECD-landenes kompetanse på atomsikkerhet.

De viktigste gevinstene ved aktivitetene på Kjeller mener utvalget er knyttet til grunnforskning innen nanoteknologi, hydrogenlagring og nukleærmedisin. Kjellerreaktoren er videre viktig for å opprettholde et internasjonalt forskningssamarbeid nettopp innenfor disse områdene.

Last ned og les rapporten her (PDF-format).