Stortinget ga i våres Telenor og Netcom et pusterom i utbyggingen av det nye høyhastighets mobilnettet UMTS.
Mot samferdselsminister Torild Skogsholms ønske, ga Stortinget de to konkurrentene 15 måneders utsettelse på å bygge ut sine nett.
Både Stortinget og regjeringen håper nye aktører vil komme på banen når to nye lisenser auksjoneres ut neste uke. Når fristen løper ut i august/september, får markedet vite om det er flere enn Telenor og Netcom som tør å satse. Gulroten er at det ikke er noen minstepris for å få lisens.
Willy Jensen har i alle fall ikke mistet troen på at det såkalte tredjegenerasjonsnettet UMTS vil komme.
- Med investeringene som aktørene har gjort og gjør, tror jeg UMTS kommer. Vi ser at UMTS blir aggressivt markedsført i England. Hutchinson er ikke noen sjuskete pølseselger. De er seriøse og vet hva de gjør, sier han.
Vi snakker mindre
Post- og teletilsynet la 25. juni frem tallene for det norske telemarkedet i 2002.
Det mest slående er at hver nordmann snakker 200 minutter mindre i fasttelefonen pr. år.
Det kompenseres bare delvis av mobiltelefonen. Vi bruker den bare 100 minutter mer. Og mobilen brukes ikke til å snakke med, men til å sende SMS.
I gjennomsnitt sender hver mobilabonnent to SMS pr. dag (616 i året). Nordmenn er ivrigst i Norden til å bruke SMS. Vi sender fire ganger så mange som svenskene.
Spark til kritikerne
Ved utgangen av 2002 hadde ti prosent av husstandene bredbånd, mens hele 60 prosent har mulighet til å installere bredbånd.
Det får Willy Jensen til å konkludere at Telenor har bygd ut mer enn raskt nok i forhold til hva markedet etterspør. Han tilbakeviser kritikken mot Telenor fra de som vil ha bygd ut bredbånd raskere.
- Det er langt større tilgjengelighet av bredbånd enn det markedet vil ta i bruk. Dette er et signal til innholdsleverandørene om å utvikle tjenester til et marked på en million husstander, sier han.
Den sterke posisjon ISDN har i Norge kan forklare noe av grunnen til at nordmenn er tregere til å anskaffe bredbånd enn andre land.
