På få år har Forsvarsbygg solgt to millioner m² bygningsmasse. Likevel sier Olaf Dobloug, direktør i Forsvarsbygg Utvikling, at de ikke har noen intensjon om å tjene penger.
Har du noen visjoner for jobben din?
Jeg vil bli være med å løfte Forsvaret frem i deres visjoner og finne optimale løsninger. Vår jobb er å være en støtte for Forsvaret, og hjelpe dem med gode løsninger på bygg- og eiendomssiden. Og vi jobber litt for andre også, for eksempel Olav Thon på Rygge.
Opprettelsen av Forsvarsbygg var et ledd i omstillingen av Forsvaret. Hva har gått bra og hva har gått dårlig?
Noe av det viktigste var at vi skulle få ned arealet ved å innføre husleieordningen. Det har vært en prosess vi har kommet langt i, og vi har gått fra seks til fire millioner kvadratmeter. Men vi har mange prosjekter og sliter litt med tempoet på de små prosjektene.
Les også: Investerer milliarder i Nord-Norge
Hva er du mest fornøyd med?
I senere tid er det ombyggingen av Setermoen, en 100 år gammel leir der hver våpengrein satt på hver sin haug. Tidligere ble leiren kalt Lille Murmansk. I dag er Setermoen en moderne leir som folk trives i. Vi har investert to milliarder kroner der. Dessuten har jeg ledet byggingen av Rena leir, men det var enkelt for da begynte vi ute i skogen med bare en skogsbrakke som eksisterende bygg.
Hvorfor skal Forsvarsbygg bygge for to milliarder årlig?
Forsvaret blir mindre og mindre gjennom effektivisering og spesialisering. Alt de driver med er high-tech. Man slår sammen mindre enheter slik at de kan være på samme sted. Forsvaret kraftsamler og Forsvarsbygg tilrettelegger for det. Vi driver altså både med nybygg og rehabilitering.
Gjenspeiler Forsvarsbyggs satsing i Nord-Norge et faktisk trusselbilde, eller dreier det seg om å skape arbeidsplasser i distriktene?
Vi bygger der Forsvaret bestemmer. Byggevirksomheten har nær sammenheng med Nord-Norge-satsingen til regjeringen. Tyngdepunktet er Midt-Troms. Nå skal vi bygge nye grensestasjoner i Finnmark, og det skjer ting på Andøya og i Bodø. It-avdelingen til Forsvaret satser på Jørstadmoen. Der investerer vi betydelig. For øvrig har vi bygget to leire i Afghanistan. Det er et eventyr. Norge har gått foran i å bruke lokal arbeidskraft for å bygge opp samfunnet. Entreprenøren har hatt hundrevis av lokalt ansatte i Afghanistan. Vi bygget også en leir for 200 afghanere til seks millioner kroner. Lokale materialer og arbeidskraft koster nesten ingenting der nede. Men de mangler teknisk kompetanse på områder som kjøling, lufting og vann.
Les også: Bygger "Afghanistan" i Troms
Fikk du noe annet syn på Afghanistan-konflikten etter at du var der?
Nei. Siden Norge har vært så tydelig som foregangsnasjon har jeg opplevd utviklingen som positiv. Vi har sett at det afghanske samfunnet utvikler seg. Men det er jo ikke enkelt der.
Hva sier man til et forsikringsselskap hvis man skal bygge i Afghanistan?
Personlig var vi forsikret, men da det var diskusjoner rundt forsikring av bygninger så de bare dumt på oss. Det gikk ikke an. Vi valgte en tysk entreprenør og samarbeidet gikk veldig bra, bortsett fra at de afghanske arbeiderne ikke ville jobbe med hjelm og vernesko.
Hvor står Forsvarsbygg når det gjelder energi?
Vi baserer oss på vannbåren varme. Både vi og Forsvaret har høye mål når det gjelder energi. Men én ting er å bygge energiøkonomisk. En annen ting er å påvirke Forsvaret til å drifte fornuftig og f.eks. skru av strømmen når de reiser på juleferie. Heldigvis har vi gode sjøvarmeanlegg i leire som Haakonsvern og Bodø. Her i Oslo er vi tilknyttet fjernvarmenettet. Vi har et Enøk-prosjekt der vi bygger om leirene til å bli mer energiøkonomiske.
Det skulle kanskje ikke være nødvendig med fjernvarme langs vannkanten i en fjordby?
Nei, men fordi vi allerede var tilknyttet fjernvarmen da vi begynte å utvikle bygningene her på Akershus for ti år siden, så har vi utviklet det systemet videre. Sjøvarme ser vi på der vi mener det er riktig. Forsvarsbygg er med i Grønn Byggallianse og vi vurderer for tiden hvordan vi skal bruke miljøsertifiseringsverktøyet Breeam. Forskriftene sier at vi skal bygge i klasse C, men fra 2014 har vi en målsetting om å bygge i energiklasse A. Vår jobb er å anbefale løsninger overfor departementet, og så er det opp til dem å beslutte hva vi skal gjøre. På Bardufoss bygger vi nå et passivhus som får energimerke A.
Les også: Forsvarsbygg-pris til Idrettsparken
Forsvarsbygg gikk hårfint i pluss på driftsresultatet i 2010. Noen tanker om det?
Vi har ingen intensjon om å tjene penger. Vi er en nullbutikk og skal gjøre mest mulig ut ifra de pengene vi får til disposisjon.
Det har vært mye snakk om ingeniørmangel. Er det vanskelig å få tak i ekspertise?
Ja, det er vanskelig for alle i bransjen vår. Siden vi er over hele landet er det ikke noe enormt problem, men det er økende vanskeligheter med å skaffe teknisk personell.
70215_03_075409_29_0864415_15_31 1111181419.jpg)
Du jobber for Forsvaret. Hvor mye handlingsrom har du?
Jeg mener at omtrent alle har større muligheter til å påvirke jobben sin enn de vil innrømme. Da vi skulle bygge nytt ledelsesbygg for Forsvarsdepartementet for fire år siden, foreslo jeg at vi skulle bygge her på Akershus festning hvor det var ledig tomt. Ingen trodde det gikk an. Jo, her har vi bygget i 800 år og det skal vi gjøre i 800 år til, sa jeg. Vi bygde om 8000 m², og bygde til 8000 m². Nå trives statsministeren så godt her at han trolig ikke flytter med det første.
Forsvarsbygg er blitt kritisert av Riksrevisjonen for rot i forbindelse med salg og anskaffelser. Har dere ryddet opp i dette?
Det er riktig at vi er blitt kritisert av Riksrevisjonen og vi arbeider hele tiden med å forbedre rutinene våre. Senere i dag skal vi ha et møte om rutiner i anskaffelser. Vi leier konsulenter, kjøper prosjektering og byggekraft. Av og til skjer det feil og vi jobber hele tiden for å bli bedre.
Hvordan var din militærtjeneste?
Jeg var i gardens skitropp, og så vidt innom HV. Det ble bygget ny gardeleir like etter jeg var der på 1960-tallet. Jeg har jobbet i Vegvesenet, og var innom en entreprenør og en ferdighusfabrikk. Senere var jeg så heldig å bli utbyggingssjef for OL-hallene på Hamar. Etter det sto valget mellom å bli med Bjørn Sund å bygge Gardermoen eller bygge for Forsvaret.
Les også:
